Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

lian

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk liane, av lien ‘bånd’

Betydning og bruk

klatre- eller slyngplante, særlig i tropene

kubånd, kuband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd (1) til å binde ku med

melkevei, melkeveg

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin via lactea; av gresk Galaxias ‘Melkeveien’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: svakt lysende bånd av stjerner som strekker seg over himmelen
  2. i bestemt form entall: spiralformet galakse som solsystemet vårt tilhører;

hodebånd, hodeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd rundt hodet
Eksempel
  • hun hadde på seg et rødt hodebånd;
  • demonstrantene hadde armbind og hodebånd

hårbånd, hårband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(pynte)bånd til å binde om håret
Eksempel
  • hun hadde et blått hårbånd

nudel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

pasta i form av liten stjerne, kort rør, bånd eller lignende
Eksempel
  • en pakke nudler

kopula

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘bånd’

Betydning og bruk

i grammatikk: verbalform som binder sammen subjekt (2) og predikativ (1

hemme

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’

Betydning og bruk

hindre noe eller noen i å virke, utvikle eller utfolde seg fritt;
legge bånd på
Eksempel
  • bli hemmet i veksten;
  • de trange klærne hemmer meg i arbeidet;
  • hun er sterkt hemmet av sykdommen;
  • overtrening kan virke hemmende på formutviklingen

kobbel, koppel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin copula ‘bånd’

Betydning og bruk

  1. reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
  2. Eksempel
    • gå med slakt kobbel
  3. par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel (1)
  4. i overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
    Eksempel
    • hyre inn et kobbel av advokater;
    • et kobbel med pressefolk