Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

øygard

substantiv hankjønn

Opphav

av øy og gard (1

Betydning og bruk

rekke av øyer utenfor fastlandet som beskytter mot vind og hard sjø;
jamfør skjærgard

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin diminutiv av vicus ‘gard (på landet), bykvartal i landsby’

Betydning og bruk

frittliggende bolighus for én eller noen få familier, oftest med hage

tanngard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

tenner, tannrekke

skrugard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

lang, smal haug av skruis

skigard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

gjerde av treskier

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som selv eier noe en bruker (gard, hus, leilighet og lignende)

gjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundet livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǿr ‘gard’; samme opprinnelse som by (1

Betydning og bruk

  1. innmark omkring en gård (1)
    Eksempel
    • gårdene ligger bø i bø;
    • slippe kyrne ut på bøen
  2. i gårdsnavn: bondegård

aula

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av gresk aule ‘gard, hall’

Betydning og bruk

festsal på skole eller universitet