Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

pakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

pakte

verb

Betydning og bruk

leie gårdsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leie bort gårdsbruk eller jordstykke

forskriftsmessig, forskriftmessig

adjektiv

Betydning og bruk

i pakt med forskriftene;
Eksempel
  • forskriftsmessig vedlikehold;
  • i forskriftsmessig stand

forpakte

verb

Opphav

fra tysk, av for- (2 og pakte; beslektet med pakt

Betydning og bruk

  1. leie bruksretten til
    Eksempel
    • forpakte en jordlapp;
    • forpakte en gård
  2. ha monopol på
    Eksempel
    • forpakte sannheten

Faste uttrykk

  • forpakte bort
    leie bort bruksretten til
    • forpakte bort gården

overensstemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

likhet, samsvar;
Eksempel
  • overensstemmelse mellom ord og handling

Faste uttrykk

  • i overensstemmelse med
    ifølge, i pakt med

i pakt med

Betydning og bruk

i samsvar med;
i harmoni med;
på bølgelengde med;
Se: p
Eksempel
  • leve i pakt med naturen;
  • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

innstifte

verb

Betydning og bruk

få i stand en fast praksis, seremoni eller lignende;
opprette en ny ordning
Eksempel
  • nasjonaldagen vår ble innstiftet av Henrik Wergeland;
  • en pakt innstiftet av Gud

mefistofelisk

adjektiv

Uttale

mefistofeˊlisk

Opphav

etter navnet Mefistofeles, navn på djevelen i sagnet om Faust og i Goethe-dramaet med samme navn

Betydning og bruk

Eksempel
  • inngå en mefistofelisk pakt

heks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
    Eksempel
    • bli dømt som heks og brent på bål
  2. ondskapsfull, stygg kvinne
    Eksempel
    • hun er en ordentlig heks