Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

landområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område på landjorda;
motsatt havområde
Eksempel
  • store landområder ligger under vann etter flommen

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

reservat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fredet område som er forbeholdt bestemte dyr og planter;
  2. landområde for urfolk i en nasjon

mesopotamier

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Mesopotamia, opprinnelig ‘landet mellom elvene’

Betydning og bruk

person fra Mesopotamia, landområde mellom og omkring Eufrat og Tigris

optere

verb

Opphav

av latin optare ‘ønske, velge’

Betydning og bruk

om innbygger i et avstått landområde: velge mellom å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap eller bli statsborger i det nye landet

myr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mýrr; beslektet med mose (1

Betydning og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som bygger opp et lag med torv (3)
Eksempel
  • dyrke opp en myr;
  • myra må grøftes

nord 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Betydning og bruk

  1. himmelretning som ligger motsatt retningen mot sola midt på dagen;
    motsatt sør (1, 1)
    Eksempel
    • vinden stod fra nord;
    • det klarner i nord;
    • finne nord ved hjelp av kompasset;
    • Frankrike grenser til Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligger i nordlig retning
    Eksempel
    • i det høye nord
  3. i bridge: spiller som har sør (1, 3) som makker (2)
    Eksempel
    • nord melder 2 kløver

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
    Eksempel
    • mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
    • økonomisk utnytting av koloniene
  2. krets av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggere
    Eksempel
    • den norske kolonien i Roma
  3. gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
    Eksempel
    • en koloni av bohemer og kunstnere
  4. sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på et sted
    Eksempel
    • store kolonier med sjøfugl
  6. sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
    Eksempel
    • en koloni av koralldyr

militærvelde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

herredømme i et land eller landområde bygd på krigsmakt

majoritetsbefolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av befolkning som dominerer tallmessig i et land eller landområde