Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
werken
,
adjektivisk
av
werk
‘opptrevlet tauverk’
Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside
verken
2
II
,
hverken
konjunksjon
Opphav
fra
dansk
hverken
,
gammeldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikke noe av to’
Betydning og bruk
sideordnende
konjunksjon
som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (
eller
flere) ledd
Eksempel
jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
;
være verken for eller imot
;
hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
hode
verk
, tann
verk
;
ha
verk
i hodet, kneet
betennelse
,
materie
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
i
superlativ
:
det må skje snarest (mulig)
nesten
jeg vet
snart
verken ut eller inn
i
komparativ
og
superlativ
: heller
Eksempel
det er vel snarere, snarest stikk motsatt
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
som snarest
en kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
stikke innom naboen som snarest
Artikkelside
neksus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘forbindelse’
Betydning og bruk
i grammatikk
: forbindelse mellom to ledd som verken er side- eller underordnet, særlig mellom subjekt og verballedd
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
bli negativt mottatt
;
avvist
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
mellomdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strekning som verken er den lengste
eller
den korteste (i en gitt kontekst)
i idrett:
distanse
(3)
mellom 400 og 3000 m
Eksempel
hun slo konkurrentene på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(2)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
middelaldrende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er i midten av livet, verken ung eller gammel
Eksempel
middelaldrende menn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100