Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
412 treff

Bokmålsordboka 201 oppslagsord

ytre 3

verb

Opphav

lavtysk uteren; beslektet med ut og ytre (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke ytre noe om saken
    • også refleksivt:
      • hun ytret seg ikke i saken
  2. refleksivt: vise seg
    Eksempel
    • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet
Artikkelside

ytre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ytre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sympatisk ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri, egentlig komparativ av ut; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som ligger lenger ut mot havet, til siden eller lignende
    Eksempel
    • fylkets ytre distrikter;
    • ytre høyre på fotballaget;
    • de ytre rom – rom som loft, kjeller, boder og toalett
  2. som angår utseende eller overflate
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

kulisse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘fals, renne’

Betydning og bruk

  1. bevegelig dekorasjon eller bakgrunn på en teaterscene, i et filmstudio eller lignende
    Eksempel
    • de laget kulisser til den nye oppsetningen;
    • male kulissene
  2. rom mellom eller bak kulisse (1) som ikke er synlig for publikum
    Eksempel
    • skuespilleren skiftet i kulissene
  3. i overført betydning: ytre ramme, omgivelse
    Eksempel
    • revolusjonen er kulissen for romanen;
    • musikalsk kulisse

Faste uttrykk

  • i/bak kulissene
    i bakgrunnen;
    i det skjulte
    • dramatisk spill i kulissene;
    • opposisjonen arbeidet i hardt bak kulissene
Artikkelside

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
    Eksempel
    • skyte opp raketter;
    • raketten for opp mot himmelen
  2. våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
    Eksempel
    • flere hus ble ødelagt av rakettene;
    • landet skjøt opp flere raketter
  3. sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
    Eksempel
    • skyte opp raketter på nyttårsaften
  4. fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
    Eksempel
    • de skal sende en rakett til Mars;
    • vi dro til månen i raketten vår
  5. rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;

Faste uttrykk

  • en rakett i baken/rumpa/ræva
    noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
    • ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
    • hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

radikalisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre mer ytterliggående;
    Eksempel
    • de ville radikalisere politikken i partiet;
    • ulikhetene radikaliserer de unge
    • brukt som adjektiv:
      • radikaliserte grupper på ytre høyre
  2. gjøre gjennomgripende endringer
    Eksempel
    • han ville radikalisere styringen av bedriften
Artikkelside

grunnstrøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag av maling eller lakk som grunnlag for det ytre, varige laget
Artikkelside

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside

Nynorskordboka 211 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

samanheng med ytre (2 og ut

Tyding og bruk

  1. setje lenger ut;
    ta, rydde bort;
    refleksivt:

Faste uttrykk

  • ytre seg
    kome lenger ut;
    om vind: bli meir vestleg
Artikkelside

ytre 4

ytra

verb

Opphav

lågtysk uteren; samanheng med ytre (2

Tyding og bruk

  1. seie si meining
    Døme
    • han ytra litt om det;
    • ytre tvil om noko;
    • kvifor har du ikkje ytra frampå før?
    • òg refleksivt:
  2. refleksivt: syne seg, vise seg, gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

Faste uttrykk

  • ytre seg
    uttale seg
Artikkelside

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leia – skipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre) – spele ving;
      • ein ytre planet – planet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunst – teknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til, tilsynelatande
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon
Artikkelside

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som rokk (1

Tyding og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein reaksjonsdriven motor eller liknande
    Døme
    • skyte opp rakettar;
    • rakettane fór opp mot himmelen
  2. våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning;
    Døme
    • landet har skote opp fleire rakettar;
    • fleire hus vart øydelagde av rakettane
  3. sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar;
    Døme
    • skyte opp rakettane på nyårsaftan
  4. fartøy med rakettmotor og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
    Døme
    • dei har sendt ein rakett til Mars;
    • dei tre astronautane drog i raketten til månen

Faste uttrykk

  • ein rakett i baken/rumpa/ræva
    noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten eller liknande
    • tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han;
    • skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva;
    • dei er så treige, dei treng ein rakett i baken
Artikkelside

kjenslevar

adjektiv

Opphav

jamfør var (3

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • vere kjenslevar i fingertuppen;
    • bransjar som er kjenslevare for økonomiske svingingar
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ein kjenslevar person;
    • kjenslevare dikt
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (6) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • kjenslevare saker;
    • diskutere eit kjenslevart tema
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant, periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen, skogen, byen;
    • halde seg i utkanten av emnet
  2. område som ligg langt frå (eit) sentrum (i kommunen, fylket, landet);
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane
Artikkelside

grunnstrøk, grunnstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av måling eller lakk som grunnlag for det ytre, varige laget
Artikkelside

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Tyding og bruk

  1. utslag, handling eller endring som ein påverknad eller førespurnad kallar fram
    Døme
    • positive reaksjonar;
    • det har kome reaksjonar mot framlegget;
    • forbodet har møtt skarp reaksjon hos fiskarane;
    • da det heile var over, melde reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og få att gamle tilstandar;
  3. retning eller rørsle som opponerer mot ei rådande retning
    Døme
    • nyromantikken var ein reaksjon mot realismen
  4. i medisin: endring framkalt av ytre påverknad
    Døme
    • få ein allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakeverkande kraft;
  6. kjemisk prosess, til dømes at stoff blir spalta eller lagar nye samband
  7. i biologi: rørsle eller liknande som svar på sanseinntrykk
    Døme
    • refleks er ein automatisk reaksjon
Artikkelside
Side 1 av 22