Bokmålsordboka
framtoning, fremtoning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en framtoning | framtoningen | framtoninger | framtoningene |
| en fremtoning | fremtoningen | fremtoninger | fremtoningene | |
| hunkjønn | ei/en framtoning | framtoninga | framtoninger | framtoningene |
| ei/en fremtoning | fremtoninga | fremtoninger | fremtoningene | |
Opphav
jamfør tone (3Betydning og bruk
- måte en person framtrer på;utseende, ytre preg
Eksempel
- hun er bevisst på sin alder og framtoning
Eksempel
- en underlig framtoning