Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

vinning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinningr; jamfør vinne (3

Betydning og bruk

  1. det å tjene eller vinne (3, 2) noe;
    økonomisk fordel;
    Eksempel
    • økonomisk vinning;
    • bare tenke på egen vinning;
    • konto for tap og vinning
  2. noe som er til hjelp eller støtte;
    Eksempel
    • det er ingen vinning i tiltaket
Artikkelside

utnyttelse

substantiv hankjønn

utnytting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre bruk av noe for å oppnå noe
    Eksempel
    • utnyttelse av marine ressurser;
    • effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser
  2. det å bruke noen til egen vinning;
    det å utnytte (2);
    Eksempel
    • kynisk utnyttelse av fattige mennesker
Artikkelside

spekulere i

Betydning og bruk

  1. investere (1) i noe med forventning om rask fortjeneste
    Eksempel
    • spekulere i skipsaksjer
  2. utnytte til økonomisk eller annen vinning (1)
    Eksempel
    • spekulere i ungdommens motehysteri
Artikkelside

spekulere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hva er det du spekulerer på?
    • vi kan bare spekulere over hva årsaken er
  2. anbringe penger eller drive forretninger i den hensikt å utnytte konjunktursvingninger til egen fordel
    Eksempel
    • spekulere på boligmarkedet

Faste uttrykk

  • spekulere i
    • investere (1) i noe med forventning om rask fortjeneste
      • spekulere i skipsaksjer
    • utnytte til økonomisk eller annen vinning (1)
      • spekulere i ungdommens motehysteri
Artikkelside

utbytting 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utbytte (2;
det å bruke noen eller noe til egen øknomisk vinning
Eksempel
  • utbytting av arbeiderne
Artikkelside

utbytte 2

verb

Opphav

etter tysk ausbeuten

Betydning og bruk

benytte noe eller noen til egen (økonomisk) vinning;
Eksempel
  • arbeiderne ble utbyttet
Artikkelside

vinningskriminell

adjektiv

Opphav

av vinning

Betydning og bruk

som utfører kriminelle handlinger for å skaffe seg økonomisk fortjeneste;
Eksempel
  • vinningskriminelle gjenger
  • brukt som substantiv:
    • mobile vinningskriminelle som selger tyvgodset i utlandet
Artikkelside

vinningsmotiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

motiv (1) for en handling som er utført for å oppnå vinning (1)
Artikkelside

vinningskriminalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminalitet som er utført for å oppnå vinning (1);
Artikkelside

vinningsforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbrytelse som er gjort for å oppnå vinning (1);
til forskjell fra voldsforbrytelse
Eksempel
  • tyveri, underslag og utpressing er vinningsforbrytelser
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

vinning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinningr; jamfør vinne (3

Tyding og bruk

  1. det å tene eller vinne (3, 2) noko;
    økonomisk føremon;
    Døme
    • økonomisk vinning;
    • berre tenkje på eiga vinning;
    • konto for tap og vinning
  2. noko som er til hjelp eller støtte;
    Døme
    • det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside

spekulere i

Tyding og bruk

Sjå: spekulere
  1. investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
    Døme
    • spekulere i skipsaksjar
  2. utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
    Døme
    • spekulere i folks lettsinn
Artikkelside

spekulere

spekulera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kva er det du spekulerer på?
    • eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
  2. plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
    Døme
    • spekulere på bustadmarknaden

Faste uttrykk

  • spekulere i
    • investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
      • spekulere i skipsaksjar
    • utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
      • spekulere i folks lettsinn
Artikkelside

utnytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere fullt ut bruk av noko for å oppnå noko;
    det å utnytte (1) eller nytte ut
    Døme
    • fredeleg utnytting av atomenergien
  2. det å nytte nokon til eiga vinning;
    det å utnytte (2);
    Døme
    • økonomisk utnytting
Artikkelside

utnytte

utnytta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. nytte ut eller gjere fullt ut bruk av
    Døme
    • utnytte råstoffa;
    • dei utnytter vasskrafta til kraftproduksjon;
    • laget utnytta sjansane godt
  2. nytte (nokon annan) til eiga vinning;
    Døme
    • utnytte arbeidarane
Artikkelside

utbyting 2, utbytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utbyte (2;
det bruke nokon eller noko til eiga økonomisk vinning
Døme
  • utbyting av dei fattige
Artikkelside

utbyte 2, utbytte 2

utbyta, utbytta

verb

Opphav

etter tysk ausbeuten

Tyding og bruk

nytte nokon eller noko til eiga (økonomisk) vinning;
Døme
  • utbyte arbeidarane
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    • gå og halde kvarandre i hendene
    • gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand
Artikkelside

gullfugl

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

Artikkelside