Nynorskordboka
misbruke
misbruka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å misbrukaå misbruke | misbrukarmisbruker | misbrukte | har misbrukt | misbruk! |
misbrukar | misbruka | har misbruka | misbruk!misbruka!misbruke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
misbrukt + substantiv | misbrukt + substantiv | den/det misbrukte + substantiv | misbrukte + substantiv | misbrukande |
misbruka + substantiv | misbruka + substantiv | den/det misbruka + substantiv | misbruka + substantiv |
Opphav
av mis-Tyding og bruk
bruke gale, omsynslaust eller ulovleg
Døme
- misbruke Guds namn;
- misbruke alkohol;
- misbruke tilliten;
- misbruke nokon seksuelt;
- ordninga kan lett misbrukast