Avansert søk

538 treff

Bokmålsordboka 288 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

ville 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt villa, av vill

Betydning og bruk

  1. galskap
    Eksempel
    • tale i villa
  2. det å gå seg vill;
    Eksempel
    • gå flere timer i villa

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier

verken … eller …

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige;
Eksempel
  • de fikk verken mat eller vann;
  • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
  • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
  • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

tviholde

verb

Betydning og bruk

  1. holde (hardt) med begge hendene;
    holde fast og ikke slippe
    Eksempel
    • hun tviholder på hanskene sine
  2. i overført betydning: holde helt fast ved;
    ikke ville gi slipp på
    Eksempel
    • han tviholdt på forklaringen sin;
    • regjeringa tviholder på makten

i min tid

Betydning og bruk

da jeg var ung;
da jeg var aktiv;
Se: tid
Eksempel
  • dette ville ikke skjedd i min tid som leder

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
    dø
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben

Nynorskordboka 250 oppslagsord

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

ville 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. galskap
    Døme
    • tale i villa
  2. det å gå seg vill;
    Døme
    • gå rundt i villa

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

verken … eller ...

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, verken
Døme
  • verken det eine eller det andre;
  • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
  • ho verken et eller drikk;
  • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
  • ho ville verken sjå eller høyre meir

verken 2

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

ulivnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usømeleg måte å leve på;
Døme
  • dei ville ha slutt på drikking, slåsting og annan ulivnad i bygda

tvihalde

tvihalda

verb

Tyding og bruk

  1. halde (hardt) med begge hendene;
    halde fast og ikkje sleppe
    Døme
    • han tviheld på mobilen sin
  2. i overført tyding: halde heilt fast ved;
    ikkje ville gje slepp på
    Døme
    • tvihalde på retten sin;
    • ho tviheldt på forklaringa si