Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

vifte 2

verb

Opphav

beslektet med veive

Betydning og bruk

  1. gjøre små, raske bevegelser med en vifte (1, 1), hånden eller lignende
    Eksempel
    • vifte vekk fluene;
    • hunden vifter med halen;
    • vifte med tusenlapper
  2. Eksempel
    • gardinen viftet i vinden
Artikkelside

vifte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vifte (2

Betydning og bruk

  1. halvsirkel- eller trekantformet håndredskap, som en kan folde ut eller slå sammen, brukt til å vifte seg med når det er varmt
    Eksempel
    • ha med seg vifte på spasertur i varmen
  2. noe som ligner en vifte (1, 1)
    Eksempel
    • ordne kortene i en vifte;
    • sette opp serviettene i vifter;
    • fuglen brer stjerten ut til en vifte
  3. maskin eller apparat med roterende propell som driver fram eller skifter ut luft
    Eksempel
    • elektrisk vifte;
    • viften i en høytørke
Artikkelside

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

  1. i nærheten av;
    hos, ved
    Eksempel
    • være sammen med noen;
    • kjøre med Per;
    • følge med strømmen;
    • gå tur med hunden;
    • biff med løk;
    • det ene med det andre
  2. Eksempel
    • fem personer med sjåføren;
    • arbeidet kommer på 900 kr med moms
  3. samtidig som
    Eksempel
    • trekkfuglene kommer med våren;
    • bli større med tiden;
    • med det samme;
    • med en gang
  4. i samme retning som;
    motsatt mot (3
    Eksempel
    • ro med vinden
  5. brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
    Eksempel
    • holde med noen
  6. som har eller inneholder;
    som bærer på, som er utstyrt med
    Eksempel
    • et hus med mange rom;
    • gå med hatt;
    • komme med mat til den syke;
    • han er en mann med ideer;
    • en jente med godt humør;
    • en kurv med appelsiner;
    • et fat med olje
  7. om redskap, middel: ved hjelp av
    Eksempel
    • skrive med penn;
    • slå med ljå;
    • reise med buss;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
    Eksempel
    • blunke med øynene;
    • vifte med hender og føtter
  9. brukt for å angi måte noe blir gjort på
    Eksempel
    • gjøre noe med glede;
    • ta det med ro;
    • ta noen med det gode;
    • alt med måte
  10. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • hvordan går det med deg?
    • vente med å svare;
    • det er så rart med det;
    • være forsiktig med noe;
    • med sine administrative evner vil han kunne nå langt
  11. til tross for
    Eksempel
    • med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
  12. brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • konkurrere med noen;
    • sammenligne seg med andre;
    • hun er gift med en amerikaner
  13. brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 %
  14. brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
    Eksempel
    • være med på noe;
    • følge med

Faste uttrykk

  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med ett
    plutselig
  • med flere
    inkludert flere;
    forkortet mfl.
  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • være med barn
    være gravid
  • være med på
    være enig i
Artikkelside

flagre

verb

Opphav

norrønt flǫgra; beslektet med flagg

Betydning og bruk

bevege seg hurtig, lett og bølgende i lufta;
Eksempel
  • flagre i vinden;
  • flagre av sted;
  • sommerfuglene flagret gjennom lufta;
  • gardinen flagret ut gjennom vinduet
  • brukt som adjektiv
    • kle seg i flagrende gevanter;
    • med flagrende hår

Faste uttrykk

  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
Artikkelside

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg
Artikkelside

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

viftehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

deksel for vifte (1, 3);
jamfør hus (8)
Artikkelside

vifteform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

form som ligner en vifte (1, 1)
Eksempel
  • eplebitene ligger i vifteform på toppen av kaka
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

vifte 2

vifta

verb

Opphav

samanheng med veive og veifte

Tyding og bruk

  1. gjere små, snøgge rørsler med ei vifte (1, 1), handa eller liknande
    Døme
    • vifte vekk ei fluge;
    • hunden vifta med halen;
    • vifte med tusenlappar
  2. Døme
    • gardina vifta i vinden
Artikkelside

vifte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vifte (2

Tyding og bruk

  1. halvsirkel- eller trekantforma handreiskap, som ein kan falde ut eller slå saman, brukt til å vifte seg med når det er varmt
    Døme
    • halde ei utslegen vifte i handa
  2. noko som liknar ei vifte (1, 1)
    Døme
    • ordne korta i ei vifte;
    • setje opp serviettane i vifter;
    • fuglen breier stjerten ut til ei vifte
  3. maskin eller apparat med roterande propell som driv fram eller skifter ut luft
    Døme
    • elektrisk vifte;
    • vifta i ei høytørke
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

flagre

flagra

verb

Opphav

norrønt flǫgra; samanheng med flagg

Tyding og bruk

røre seg snøgt, lett og bølgjande i lufta;
Døme
  • flagre av garde;
  • håret flagrar i vinden;
  • ei marihøne flagra i graset
  • brukt som adjektiv
    • flagrande hår;
    • eit rosa, flagrande skjørt

Faste uttrykk

  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
Artikkelside

flagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma eller liknande
Døme
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stong

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine;
    gje tapt med ære
  • segle under falskt flagg
    løyne det ein eigenleg er
  • tone flagg
    vise kva ein eigenleg er eller meiner;
    markere seg
Artikkelside

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    • få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside

vifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vifting med handa
Artikkelside

varmevifte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

varmeomn med vifte
Artikkelside

viv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt víf; samanheng med veifte og vifte (2

Tyding og bruk

brukt skjemtande eller arkaiserande: kone, hustru
Døme
  • husbonden og vivet hans
Artikkelside

viftereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drivreim for vifte (1, 3)
Døme
  • skifte viftereima på bilmotoren
Artikkelside
Side 1 av 4