Artikkelside

Nynorskordboka

viv

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit vivvivetvivviva

Opphav

norrønt víf, samanheng med veifte og vifte (2; eigenleg truleg ‘innsveipt’

Tyding og bruk

ofte skjemtande: kone;
Døme
  • få seg eit viv