Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
259 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

vende 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tur fram og tilbake, vending
    Eksempel
    • gjøre en vende til byen
  2. Eksempel
    • få med alt utstyret i én vende
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside

snu på hælen

Betydning og bruk

Se: hæl, snu
  1. vende seg rundt brått
    Eksempel
    • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
  2. skifte mening brått;
    ombestemme seg brått
    Eksempel
    • kommunestyret snudde på hælen i saken
Artikkelside

hæl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Betydning og bruk

  1. bakerste del av en fot
    Eksempel
    • slå hælene sammen
  2. bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
    Eksempel
    • tøfler uten hæler;
    • strikke ny hæl på en strømpe

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (noen)
    • følge lederen hakk i hæl
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • i hælene på
    like bak
    • politiet var i hælene på pistolmannen
  • komme på hælene
    bli tvunget på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • ta på hælen
    ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noe;
    motsatt rettside (1)
    Eksempel
    • vrangsiden av et stoff;
    • vrangsiden av teppet;
    • vrangsiden av kjolen
  2. dårligste side (6);
    negative trekk
    Eksempel
    • vrangsiden av byen;
    • vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vrang (5) og vanskelig
Artikkelside

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet
Artikkelside

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen
Artikkelside

tomt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tompt ‘tuft’

Betydning og bruk

  1. grunn der det står, har stått eller skal stå hus;
    Eksempel
    • tomta er byggeklar;
    • hus med to mål tomt;
    • huset er revet, og det skal bygges boligblokk på tomta
  2. utendørs lagringsplass
  3. Eksempel
    • vende tilbake til gamle tomter
Artikkelside

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Betydning og bruk

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider
Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. gonge, tur fram og tilbake;
    Døme
    • gjere ei vende til byen;
    • greie det i to, tre vender
  2. (einskild) gong (1, 1)
    Døme
    • andre venda – andre gongen
Artikkelside

vende 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

Døme
  • eit vende i synet på dialektene
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

snøbrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk snowboard; jamfør brett (2

Tyding og bruk

skiliknande brett (2 til alpin skisport til å renne nedover på, og som ein står på med begge føtene vende halvt sidelengs
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

snu på hælen

Tyding og bruk

Sjå: hæl, snu
  1. vende seg rundt brått
    Døme
    • ho snudde på hælen og sprang heim
  2. skifte meining brått;
    ombestemme seg brått
    Døme
    • leiinga snudde på hælen i saka
Artikkelside

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside

søkje seg til

Tyding og bruk

vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande;
Sjå: søkje
Døme
  • søkje seg til ein skule nær bustaden;
  • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside