Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
253 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

vende 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tur fram og tilbake, vending
    Eksempel
    • gjøre en vende til byen
  2. Eksempel
    • få med alt utstyret i én vende
Artikkelside

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noe;
    motsatt rettside (1)
    Eksempel
    • vrangsiden av et stoff;
    • vrangsiden av teppet;
    • vrangsiden av kjolen
  2. dårligste side (6);
    negative trekk
    Eksempel
    • vrangsiden av byen;
    • vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vrang (5) og vanskelig
Artikkelside

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet
Artikkelside

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen
Artikkelside

tomt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tompt ‘tuft’

Betydning og bruk

  1. grunn der det står, har stått eller skal stå hus;
    Eksempel
    • tomta er byggeklar;
    • hus med to mål tomt;
    • huset er revet, og det skal bygges boligblokk på tomta
  2. utendørs lagringsplass
  3. Eksempel
    • vende tilbake til gamle tomter
Artikkelside

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Betydning og bruk

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider
Artikkelside

utgangspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnlag eller punkt som man går ut fra eller der noe starter
Eksempel
  • Paris var utgangspunktet for reisen;
  • artikkelen tar utgangspunkt i verdens forurensningsproblemer;
  • taleren avrundet innlegget elegant ved å vende tilbake til utgangspunktet

Faste uttrykk

  • i utgangspunktet
    • til å begynne med;
      i startfasen
      • beveglesen er i utgangspunktet borgerlig
    • som grunnprisipp
      • i utgangspunktet skal ikke slike hendelser forekomme
Artikkelside

vende/snu ryggen til noen

Betydning og bruk

avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte;
Se: rygg, snu, vende
Eksempel
  • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
  • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

spavende

verb

Betydning og bruk

grave opp og vende med spade
Artikkelside

Nynorskordboka 156 oppslagsord

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. gonge, tur fram og tilbake;
    Døme
    • gjere ei vende til byen;
    • greie det i to, tre vender
  2. (einskild) gong (1, 1)
    Døme
    • andre venda – andre gongen
Artikkelside

vende 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

Døme
  • eit vende i synet på dialektene
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

tommelen ned

Tyding og bruk

negativt svar;
avslag;
Sjå: tommel
Døme
  • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
Artikkelside

tommelen opp

Tyding og bruk

Sjå: tommel
  1. tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
    Døme
    • publikum viste tommelen opp
  2. positivt svar;
    Døme
    • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
    • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

topologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av matematikken som særleg arbeidar med eigenskapane til objekt som kan endrast, til dømes gjennom å vri, vende eller strekkje dei, utan at det endrar dei geometriske eigenskapane
Artikkelside