Bokmålsordboka
heise 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heise | heiser | heiste | har heist | heis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heist + substantiv | heist + substantiv | den/det heiste + substantiv | heiste + substantiv | heisende |
Opphav
av nederlandsk hijsenBetydning og bruk
løfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller lignende)
Eksempel
- heise seil;
- heise flagget;
- utstyret ble heist om bord i båten
Faste uttrykk
- heise nedsenke, fire (2, 1)
- bli heist ned fra taket;
- han heiste seg ned til rasområdet
- heise oppløfte eller hale opp
- heise kassa opp med tau og talje;
- heise opp buksene;
- heise seg opp etter armene