Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

veljar

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 etter tysk; engelsk

Tyding og bruk

  1. person som kan velje (2);
    røystefør person
    Døme
    • kandidatane møter veljarane
  2. innretning til å stille inn, kople på ymse elektriske apparat med
    Døme
    • kanalveljar

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'hjelpar', 'murar' og 'veljar' er nomina agentis

elektoral

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld for veljar (1) eller valmann

urveljar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ur- (1) og 4

Tyding og bruk

vanleg veljar (særleg i høve til delegat eller liknande)