Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; av vokse (2

Betydning og bruk

  1. det å vokse
    Eksempel
    • kjempevekst, skjeggvekst;
    • et område i vekst;
    • være hemmet i veksten;
    • en næringsgren i sterk vekst;
    • kunstnerisk, økonomisk, åndelig vekst;
    • apikal vekstvekst ut fra spissen av stengel, rot; se apikal (2, 1)
  2. Eksempel
    • være liten, stor av vekst
  3. Eksempel
    • nyttevekst;
    • busker, trær og andre vekster;
    • nyttige, fremmede vekster

storfallen

adjektiv

Betydning og bruk

stor av vekst
Eksempel
  • storfallen fisk

storvokst

adjektiv

Betydning og bruk

stor, høy og kraftig av vekst
Eksempel
  • en kraftig og storvokst gutt;
  • storvokst skog

stange i taket

Betydning og bruk

møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende;
Se: stange, tak
Eksempel
  • markedet stanger i taket

kortvokst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kort av vekst
    Eksempel
    • en kortvokst furu
  2. i medisin: som har nokså lav kroppshøyde (under ca. 155 cm for kvinner og ca. 166 cm for menn)

tuja

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thyia ‘duftende vekst’

Betydning og bruk

bartre i sypressfamilien, mye brukt som prydplante;
Thuja

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren

tredobling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tredobbel økning eller vekst (1)
Eksempel
  • en tredobling av folketallet

stange

verb

Opphav

norrønt stanga

Betydning og bruk

  1. støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • stange hodet mot dørkarmen;
    • hun stanget ballen rett i mål
  2. i overført betydning: bli stående fast;
    ikke komme seg videre med noe
    Eksempel
    • køen stod og stanget;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
      støte (2), dunke
      • båten stanget seg gjennom isen
    • streve for å komme seg fram
      • bilkøen stanget seg fram;
      • vi stanger oss gjennom folkemengden

Nynorskordboka 80 oppslagsord

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom bokmål, frå dansk vækst; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. det å vekse;
    Døme
    • vere hemma i veksten;
    • apikal vekstsjå apikal (2, 1);
    • regulere vekst og feiting på grisen;
    • eit område i vekst;
    • ei næringsgrein i sterk vekst;
    • kunstnarleg, økonomisk, åndeleg vekst
  2. Døme
    • liten, stor av vekst
  3. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar

storvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

stor, høg og kraftig av vekst
Døme
  • ein storvaksen kar;
  • storvaksen skog

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

skrinn

adjektiv

Opphav

samanheng med skorpen

Tyding og bruk

  1. med svært lite feitt på kroppen;
    Døme
    • ein lang og skrinn fyr;
    • grisen var for skrinn
  2. lite næringsrik;
    Døme
    • få skrinn kost
  3. som har dårlege kår for vekst;
    grunn, mager
    Døme
    • jorda var skrinn

tuja

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thyia ‘duftande vekst’

Tyding og bruk

bartre i sypressfamilien, mykje brukt som prydplante;
Thuja

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget

tredobling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tredobbel auke (1 eller vekst (1)
Døme
  • ei tredobling av investeringane

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

sjølvrealisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å realisere (1) seg sjølv;
det å utfalde seg sjølv og ta i bruk dei evnene og moglegheitene ein har
Døme
  • dei er vortne meir opptekne av personleg vekst og sjølvrealisering