Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

eventyrlig

adjektiv

Uttale

eventyˊrli

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et eventyrlig foretakende
  2. som et eventyr (1);
    Eksempel
    • de hadde et eventyrlig hell;
    • bedriften har hatt en eventyrlig framgang;
    • hyttene blir solgt for eventyrlige summer
    • brukt som adverb
      • eventyrlig vakker;
      • det låter eventyrlig
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var som Styggen selv forfulgte ham
  2. ondskapsfull eller hardhjertet person
    Eksempel
    • han er den store styggen i saken
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalende utseende
    Eksempel
    • de kalte ham styggen og feiten
  4. brukt om dyr som blir oppfattet som truende, farlige eller skadelige
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen;
    • styggen går løs i skogen

Faste uttrykk

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (3

Betydning og bruk

  1. som ser svært fin ut;
    Eksempel
    • en flott figur;
    • flotte byggverk
    • brukt som adverb
      • kle seg flott;
      • det gikk flott
  2. Eksempel
    • ha flott vaner
    • brukt som adverb
      • leve flott
  3. med gode resultater eller prestasjoner;
    som er bra eller vellykket;
    Eksempel
    • en flott prestasjon;
    • et flott arrangement;
    • han har en flott sangstemme
    • brukt som adverb
      • de spilte flott under hele konserten
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

umåtelig

adjektiv

Betydning og bruk

svært stor;
Eksempel
  • en umåtelig rikdom av natur;
  • bli fylt av en umåtelig lettelse
  • brukt som forsterkende adverb:
    • være umåtelig populær;
    • du ser umåtelig vakker ut
Artikkelside

smukk

adjektiv

Opphav

av lavtysk smuck ‘smidig’

Betydning og bruk

pen, vakker
Eksempel
  • en smukk dame;
  • smukt vær
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêr – klarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkert – fare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dag – eingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkert – velberga, i orden
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
  2. vondskapsfull eller hardhjarta person
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalande utsjånad
    Døme
    • folk ropte styggen etter han
  4. brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
    Døme
    • myggen, den vesle styggen;
    • dei høyrde styggen ule i fjella

Faste uttrykk

Artikkelside

stemmeprakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rik og vakker stemmebruk
Døme
  • vokalisten har ei stemmeprakt utanom det vanlege
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone
Artikkelside

spelande

adverb

Opphav

av spele

Tyding og bruk

i særleg grad, svært
Døme
  • ein spelande vakker dag;
  • ho var ung, frisk og spelande glad
Artikkelside

umåteleg

adjektiv

Tyding og bruk

svært stor;
Døme
  • skogen inneheld ein umåteleg rikdom av tre;
  • kjenne ei umåteleg glede
  • brukt som forsterkande adverb:
    • bli umåteleg glad;
    • sjå umåteleg vakker ut
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
    tilgjort fin
    Døme
    • ei skitfin frue
  2. veldig fin eller vakker
    Døme
    • den bilen var bare skitfin
Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. utan tilsetjingar;
    Døme
    • skirt gull
  2. lys, klar
    Døme
    • ein skir morgon;
    • den skire lufta
  3. tvers gjennom;
    berre
    Døme
    • dette er rein og skir galskap;
    • det var skire lygna
  4. om person: vakker, fin
    Døme
    • ho var lys og skir
Artikkelside

soriamoriaslott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gildt slott;
    strålande vakker bygning
  2. i overført tyding: noko ein ser for seg, men som er lite truleg at kan bli gjennomført;
Artikkelside