Avansert søk

4834 treff

Bokmålsordboka 4823 oppslagsord

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; beslektet med vær (3

Betydning og bruk

  1. få teften av;
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon

være 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • streve etter et være som gir mening

stedsvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

valg av sted, der noe skal være eller ligge
Eksempel
  • beslutning om stedsvalg for nytt sykehus

være et spørsmål om

Betydning og bruk

dreie seg om;
være tale om;
være en forutsetning;
Eksempel
  • dette er et spørsmål om liv eller død;
  • hele saken var et spørsmål om penger;
  • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

standhaftighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være utholdende og standhaftig
Eksempel
  • mange års standhaftighet har båret frukter

frøkenstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være ugift kvinne

stedfortredende

adjektiv

Betydning og bruk

som er stedfortreder;
som kommer i stedet for en annen person
Eksempel
  • fungere som stedfortredende daglig leder;
  • være stedfortredende for rådmannen

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Se: stand
Eksempel
  • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
  • hun var ikke i stand til å komme på jobb

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

Nynorskordboka 11 oppslagsord

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

som er eller blir (på ein særskild måte);
jamfør gladvær

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnettømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utortape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

velvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

av være (1

Tyding og bruk

tilstand da ein nyt tilværet;
Døme
  • arbeidsglede gjev velvære og velstand;
  • kjenne velvære både i kropp og sjel

husvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

  1. stad å bu;
    husly, husrom, losji
  2. kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
    Døme
    • søkje etter husvære

fellesanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknisk anlegg for fleire hus(være)

fellesantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

antenne for fleire hus(være)

mellomvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

uoppgjort (økonomisk) tvistemål;
uteståande krav
Døme
  • ordne sitt mellomvære med nokon

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen