Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

danne, frambringe, la oppstå
Eksempel
- utvikle nye bærsorter, nye produkter;
- filosofene utvikler ulike teorier
- refleksivt:
  det utviklet seg sopp i kjelleren
endre, gradvis omdanne, modne
Eksempel
- utvikle kroppen ved, gjennom trening;
- utvikle evnen til kritisk tenkning;
- utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
- pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
- barnet utviklet seg raskt;
- krisen kan utvikle seg til krig
- som adjektiv i presens partisipp:
  et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
  det er utviklende å reise
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
  ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
  en høyt utviklet kultur, teknikk
legge fram, gjøre rede for, forklare
Eksempel
- historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
- frie borgere;
- ha en fri forfatning;
- den frie verden;
- frie valg;
- et av verdens frieste land
politisk selvstyrt;
uavhengig
Eksempel
- et fritt land;
- et fritt folk;
- den frie presse
vernet av loven;
trygg for angrep
Eksempel
- få fritt leide
ikke i fangenskap eller innesperret
- brukt som adverb
  bli satt fri;
  slipp fangene fri
uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
Eksempel
- fritt armslag;
- fritt farvann;
- fri bane;
- få fritt løp;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  kunne puste fritt;
  gården ligger høyt og fritt til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
tillatt for alle;
allmenn, åpen
Eksempel
- fri konkurranse;
- det frie marked;
- fri adgang;
- fritt fiske;
- ordet er fritt;
- få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
selvstendig, fordomsfri
Eksempel
- fri rytme;
- fri oppdragelse;
- et fritt studium;
- fri kjærlighet;
- fri fantasi
- brukt som adverb
  fritt oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn;
uavhengig, upåvirket
Eksempel
- av fri vilje;
- ha fritt valg;
- handle på fritt grunnlag
- brukt som adverb
  stå fritt til å velge;
  stille noen fritt;
  utvikle seg fritt
uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
Eksempel
- leve et fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
- kjenne seg fri som fuglen;
- være fri og frank
trygg, åpen og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Eksempel
- føre et fritt språk;
- ha et fritt blikk på noe;
- være fri av seg;
- får jeg være så fri å …
- brukt som adverb
  snakke fritt ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
fritatt, unntatt
Eksempel
- ta seg fri;
- be seg fri;
- ha fri fra jobben;
- slippe fri fra militæret
spart for;
kvitt (2
Eksempel
- fri for angst;
- være fri for bekymringer;
- bli fri forkjølelsen
ikke skyldig eller innblandet;
jamfør frikjenne
Eksempel
- dømme noen fri
som er uten;
tom (2, 1)
Eksempel
- det er fritt for mus;
- veien er fri for snø
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
sikker, trygg
- - dirkefri
  - frostfri
  - rustfri
gratis
Eksempel
- ha fri telefon;
- fri rettshjelp;
- fri kost og losji
- brukt som adverb
  få pakken fritt tilsendt
i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
- fri energi;
- frie elektroner

Faste uttrykk

det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
  oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff;
slippe unna
ha ryggen fri
1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

algoritme

substantiv hankjønn

Uttale

algoritˋme

Opphav

gjennom engelsk og middelalderlatin algorismus, fra arabisk etter matematikeren al-Khwarizmi, død ca. 850; påvirket av gresk arithmos ‘tall’

Betydning og bruk

i matematikk og IT: fullstendig, trinnvis prosedyre eller framgangsmåte for operasjoner som kreves for å løse en oppgave;
sett med instrukser for å løse en oppgave
Eksempel
- utvikle algoritmer for risikoanalyse
før: regning med det arabiske tallsystemet

Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
trene (2, 1);
jamfør øvd
Eksempel
- en god pianist må øve flere timer daglig;
- koret øver jevnlig;
- studenten øver på å snakke fransk;
- brannvesenet øvde på å slokke skogbrann;
- elevene har øvd mye på revyen
utrette, utføre;
få i stand, skape;
anvende;
la komme til uttrykk
Eksempel
- øve gode gjerninger;
- øve innflytelse på noen;
- øve press på næringslivet;
- sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
- han har øvd vold mot samboeren;
- ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

øve inn
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
trene på
øve inn en ny sang;
de øvde inn et nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
trene opp;
lære opp
øve opp igjen beinet etter skaden;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
øve seg
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
øve seg på ski;
elevene øver seg i å framføre et foredrag

Artikkelside

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gå (rolig)
Eksempel
- vi vandrer hånd i hånd;
- de vandret stien helt til topps;
- vandre hvileløst rundt i lokalet
- brukt som adjektiv:
  den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
gå, dra eller flytte seg fra sted til sted;
ferdes (1)
Eksempel
- laksen vandrer;
- la ungene vandre fritt i hagen;
- jeg lot blikket vandre over området
- brukt som adjektiv:
  en vandrende fiskebestand;
  en vandrende fant;
  hun er vandrende spiss på fotballaget
i overført betydning: dø
Eksempel
- han er gammel og klar til å vandre
om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
Eksempel
- eventyrene har vandret fra land til land;
- jeg lot tankene vandre
- - vandrefigur
  - vandrehistorie
  - vandresagn
brukt som adjektiv: med like egenskaper som
Eksempel
- et vandrende leksikon;
- du er som en vandrende klisjé

Faste uttrykk

vandre heden
dø;
ta kvelden
han vandret heden i en alder av 90 år;
datamaskinen min vandret heden forrige uke
vandre inn
flytte fra et annet land;
innvandre;
immigrere
vandre ut
flytte til et annet land;
utvandre;
emigrere
vandrende nyre
nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg;
vandrenyre
vandrende ugress
flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
rotugress

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå en tur;
- de gikk seg en tur rundt vannet;
- han går noen ærend i byen;
- lære seg å gå;
- postmannen kom gående nedover vegen;
- gå til fots;
- vi har gått en del på ski i påsken;
- barna gikk arm i arm nedover vegen;
- skal vi ta trikken eller gå?
- sykler du hit eller går du?
- vi måtte gå en omvei;
- gå på hendene;
- gå vekk!
- gå utenom trafikken;
- katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
2. dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
1. bli sjøsatt
2. finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
1. bli borte;
  forsvinne
2. besøke andre
3. dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
1. stadig dukke opp
2. vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
1. gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
1. om avis, blad: slutte å komme ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
1. ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
2. samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
2. (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
1. synke
  båten gikk ned
2. gla
  sola gikk ned
3. minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
1. øke
  prisene gikk opp
2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
3. rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
1. sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
2. få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
3. være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
4. gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
1. ha følge
  de gikk sammen mot byen
2. passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
2. bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
1. minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
2. falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
1. holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
2. foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
3. få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
1. ikke la seg gjøre
2. ikke sømme seg
la gå
1. ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
2. det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

våpensystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen av en viss type med alt det utstyret som trengs for å ta det i bruk

Eksempel

utvikle et nytt våpensystem som bygger på fjernstyring

Artikkelside

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre

Eksempel

diskusjonen utartet til krangel;
det er viktig at volden ikke får utarte

Artikkelside

teambuilding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

fra engelsk team building

Betydning og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i en gruppe som skal arbeide med noe sammen

Eksempel

firmaet brukte mange ressurser på teambuilding

Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

få fram, skape, framstille
Døme
- energi utviklar varme;
- utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
- refleksivt:
  det har utvikla seg sopp i kjellaren
endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
Døme
- utvikle kroppen med trening;
- utvikle evna til tenking
- pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
  barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
  han har utvikla seg som hoppar;
  krisa kan utvikle seg til krig
- i presens partisipp:
  opphaldet verkar utviklande på deltakarane
- i perfektum partisipp:
  vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
  ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
  ein høgt utvikla kultur, teknikk
leggje fram, greie ut om
Døme
- utvikle teorien sin i ei bok

Artikkelside

ungdomspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk til beste for ungdomen
Døme
- utvikle ein ny ungdomspolitikk
politikk i eit ungdomsparti
Døme
- han har erfaring frå ungdomspolitikken

Artikkelside

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (

Tyding og bruk

arbeide med jord for å få avling
Døme
- dyrke jorda;
- dyrke opp nytt land
- brukt som adjektiv
  garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde;
avle (2, 1)
Døme
- dyrke korn;
- dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag;
ære (2, 2)
Døme
- dyrke avgudar
akte (3), beundre (2), forgude
Døme
- vi dyrkar idrettsheltar
odle (2), utvikle
Døme
- dyrke ein hobby;
- vere flink til å dyrke venskapen

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

algoritme

substantiv hankjønn

Uttale

algoritˋme

Opphav

gjennom engelsk og mellomalderlatin algorismus, frå arabisk etter matematikaren al-Khwarizmi, død ca. 850; påverka av gresk arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

i matematikk og IT: fullstendig, stegvis prosedyre eller framgangsmåte for dei operasjonane som krevst for å løyse ei oppgåve;
sett med instruksar for å løyse ei oppgåve
Døme
- utvikle algoritmar for risikoanalyse
før: rekning med det arabiske talsystemet

Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
trene (2, 1);
jamfør øvd
Døme
- ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
- bandet øver jamnleg;
- turistane øvde på å snakke norsk;
- elevane har øvd mykje på revyen
utrette, utføre;
gjere;
få i stand, skape;
nytte;
la kome til uttrykk
Døme
- øve urett;
- øve innverknad;
- øve kontroll over andre;
- øve press på kommunen;
- ho har øvd vald mot sonen;
- banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

øve inn
førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
øve inn ein ny song;
dei øver inn eit nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
trene opp;
lære opp
øve opp beinet etter brotet;
dei øver seg opp til å bli blant dei beste
øve seg
freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
øve seg på fiolinen;
ho øvde seg i boksing

Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (

Tyding og bruk

gå (roleg)
Døme
- vandre rundt føremålslaust;
- vi vandrar hand i hand;
- dei vandra stien heilt til topps
- brukt som adjektiv:
  han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
gå eller fare frå stad til stad;
ferdast (1)
Døme
- laksen vandrar;
- ho lét blikket vandre langs stolradene;
- vi lét ungane vandre fritt på tunet
- brukt som adjektiv:
  vandrande kysttorsk;
  ein vandrande fant;
  han var vandrande spiss på fotballbana
i overført tyding: døy
Døme
- ho er gammal og klar til å vandre
om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
Døme
- eventyra har vandra frå land til land;
- eg lét tankane vandre
- - vandrefigur
  - vandrehistorie
  - vandresegn
brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
Døme
- eit vandrande leksikon;
- du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

vandrande nyre
nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
rotugras
vandre hedan
døy;
ta kvelden (3)
han vandra hedan i ein alder av 90 år
vandre inn
flytte frå eit anna land;
innvandre;
immigrere
vandre ut
flytte til eit anna land;
utvandre;
emigrere

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- dei gjekk seg ein tur i skogen;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- dei går til fots ned til stranda;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- vi har gått ein del på ski i påska;
- konstabelen kom gåande over torget;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- dei måtte gå ein omveg rundt huset;
- gå to steg fram;
- ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
1. vise seg etter døden
  historier om døde som går att
2. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
2. dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
3. slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
1. bli sjøsett
2. gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
1. verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
2. døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
3. vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
1. vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
2. vise seg etter døden
gå imot
1. gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
1. om blad, avis: slutte å kome ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
1. ta (nærmare) for seg
2. samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
1. bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
2. (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
1. auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
2. gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
3. rakne
  gå opp i saumane
4. smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
1. ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
2. gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
3. få som resultat
  gå på tap
4. vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
1. ha følgje
2. høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
2. bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
3. (om person) døy
gå tilbake
1. minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
2. falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
3. vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
1. halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
2. gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
3. få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
1. ikkje la seg gjere
2. ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
1. ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
2. det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

hamre eller trykkje på plass;
støyte, slå (2, 1), presse (2, 1)
Døme
- drive inn ein spikar;
- dei driv pålane godt ned i havbotnen;
- bonden dreiv spaden ned i jorda
bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
flyte, fyke (1), reke (3, 1)
Døme
- båten dreiv mot land;
- skodda driv inn frå havet;
- isflaka dreiv inn i fjorden;
- snøen dreiv inn gjennom vindauget
- brukt som adjektiv
  ei drivande mine;
  dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
halde i gang ei verksemd eller liknande;
vere leiar for;
jamfør drift (1)
Døme
- drive gardsbruk;
- ho som dreiv etterforskinga av drapet;
- dei dreiv sitt eige firma
gjere jamleg;
halde på med;
utføre
Døme
- drive forsking ved klinikken;
- bestefaren min dreiv som smed
få til å flytte seg vekk;
føre (4, 4);
jage (2)
Døme
- drive dyra til fjells;
- mange tusen personar vart drivne på flukt;
- dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
- drive tilbake ein påstand
vere drivkraft for;
få til å skje
Døme
- vatnet driv turbinen;
- dei som dreiv fram revolusjonen;
- det var kjærleiken til faget som dreiv dei
- brukt som adjektiv
  ho er den drivande krafta i arbeidet
presse til sterk yting;
bringe til eit visst stadium;
tvinge (2, presse (2, 3), eggje (2)
Døme
- drive arbeidsfolket for hardt;
- dei dreiv oss til å gjere det;
- ho dreiv gjennom lovframlegget;
- drive prisane i vêret;
- bli driven til vanvit;
- vi dreiv spøken for langt
gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
gå makeleg, slentre;
reke (3, 2)
Døme
- drive att og fram;
- gå og drive i gatene
brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
drive på med, halde på med
Døme
- dei driv og legg ned butikkar overalt;
- ho driv og skrapar is av ruta;
- vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

drivande hundar
hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
drive dank
vere utan arbeid eller sysselsetjing;
late seg;
dovne seg
drive dank heile ferien;
eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
drive det langt
nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
han kunne ha drive det langt i tennis;
dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
drive det til
arbeide seg fram;
oppnå, bli
drive det til som journalist;
eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram blomstrar
drive med
1. vere sysselsett med;
  arbeide med
  kva driv du med for tida?
  drive med eksport
2. gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
  drive med handball;
  drive med narkotika
3. halde på med;
  gjere;
  drive på med
drive på
arbeide hardt;
halde fram
dei dreiv på som aldri før;
han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
drive på med
halde på med;
gjere;
drive med (3)
få drive på med det ein liker best
drive seg
1. presse seg sjølv til å gjennomføre;
  arbeide hardt
  det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
  kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
drive til
slå til
han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (

Tyding og bruk

(la) føre opp;
(la) tømre eller mure;
lage til
Døme
- byggje hus;
- byggje vegar;
- byggje skip og båtar;
- fuglane byggjer reir;
- han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
- dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft);
busetje (eit land)
Døme
- byggje eit land
utvikle muskelmasse
Døme
- trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
- byggje sin eigen identitet;
- byggje vidare på dei interessene ein har;
- ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
1. gjere ei bygning større;
  lage til eit tilbygg
  huset vart bygd på i høgda
2. vere tufta på;
  ha til grunnlag for
  vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
1. gjere meir effektiv;
  utvikle
  mange fossar er bygde ut
2. utvide, styrkje
  byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

utvikle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

fri 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

algoritme

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

øve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vandre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

fri 2

stå 3

dyrke 2

stå 3