Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 13 oppslagsord

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. seie språklyd(ar), artikulere
    Døme
    • uttale lyden, ordet, språket korrekt;
    • «genre» blir uttalt «sjanger»
  2. refleksivt: seie meininga si
    Døme
    • uttale seg om aktuelle spørsmål

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte å uttale på, artikulasjon
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn, personnamn;
    • variasjonar i uttalen
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn, som ein kan byggje vidare på;
basis, fundament;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at påstanden er sann;
  • ho uttala seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet

itakisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eta, uttala ita i nygresk

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at vokalar og diftongar mistar lepperundinga og går over til i
Døme
  • når ‘y’ blir til ‘i’ i solørdialekten, er det døme på itakisme

lydrett, ljodrett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om skrivemåte: som stemmer med uttala;
    med best mogleg samsvar mellom lyd og skriftteikn;
  2. som samsvarer med vanlege lydendringar
    Døme
    • ordet har hatt ei lydrett utvikling

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf

X 1, x 1

substantiv hankjønn

Uttale

eks

Tyding og bruk

bokstaven x (uttala s framfor vokal, ks i innlyd eller utlyd)

z 1, Z

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Tyding og bruk

bokstavteiknet z (uttala s el. sjeldnare ts i ord)
Døme
  • stor Z;
  • liten z

velar 2

adjektiv

Opphav

av latin velum ‘segl’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttala med baktungeryggen mot ganeseglet
Døme
  • g og k er velare språklydar

synkope

substantiv hankjønn

Uttale

i tyd. 2 òg synˊ-

Opphav

gresk ‘samanslåing’, av gresk syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. i musikk: samandraging av ein tonetung og ein tonelett taktdel slik at vekta kjem til å liggje på den tonelette taktdelen
  2. i språkvitskap: det at ein lyd eller ei staving fell bort inne i eit ord, t d i uttala «universtet» for «universitet»; jamfør apokope