Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skrive under på (som tegn på godkjenning eller samtykke);
    sette navnetrekket sitt under,;
    Eksempel
    • underskrive oppropet
    • brukt som adjektiv:
      • det underskrevne skjøtet
  2. i overført betydning: gå god for;
    garantere, forsikre
    Eksempel
    • han kunne underskrive at hvert evige ord var sant

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

underskriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • underskriving av kontrakt

undertegne

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);
Eksempel
  • undertegne et brev
  • brukt som substantiv i stedet for ‘jeg’
    • undertegnede kan ikke huske hva som hendte da

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin tractatus ‘skriftlig framstilling’, opprinnelig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

  1. skriftlig avtale mellom to eller flere stater
    Eksempel
    • slutte en traktat
  2. dokument som inneholder en traktat (1)
    Eksempel
    • underskrive en traktat
  3. om eldre forhold: lite, religiøst skrift

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut bind- eller heftevis

in blanko

adverb

Opphav

italiensk in bianco

Betydning og bruk

åpen, ikke utfylt
Eksempel
  • underskrive en sjekk in blanko

Nynorskordboka 5 oppslagsord

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skrive under på (som teikn på godkjenning eller samtykke);
    setje namnetrekket sitt under;
    Døme
    • underskrive brevet
    • brukt som adjektiv:
      • dei underskrivne avtalene
  2. i overført tyding: gå god for;
    garantere, forsikre
    Døme
    • fisk er godt, det kan eg underskrive

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

underteikne

underteikna

verb

Tyding og bruk

setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • underteikne ei avtale
  • brukt som substantiv i staden for ‘eg’
    • underteikna har uttrykt skepsis til dette

underskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha kontrakten klar for underskriving

parafere

parafera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skrive under på eit dokument som alt er underskrive eller skal underskrivast av ein annan;