Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skrive under på (som tegn på godkjenning eller samtykke);
    sette navnetrekket sitt under,;
    Eksempel
    • underskrive oppropet
    • brukt som adjektiv:
      • det underskrevne skjøtet
  2. i overført betydning: gå god for;
    garantere, forsikre
    Eksempel
    • han kunne underskrive at hvert evige ord var sant

ærbødig

adjektiv

Opphav

av lavtysk erbödich ‘villig’

Betydning og bruk

som viser stor aktelse eller respekt;
Eksempel
  • motta noe med ærbødig beundring
  • brukt for å underskrive brev:
    • ærbødigst NN;
    • med ærbødig hilsen

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind eller hefter

underskriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • underskriving av kontrakt

undertegne

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);
Eksempel
  • undertegne et brev
  • brukt som substantiv i stedet for ‘jeg’
    • undertegnede kan ikke huske hva som hendte da

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin tractatus ‘skriftlig framstilling’, opprinnelig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

  1. skriftlig avtale mellom to eller flere stater
    Eksempel
    • slutte en traktat
  2. dokument som inneholder en traktat (1)
    Eksempel
    • underskrive en traktat
  3. om eldre forhold: lite, religiøst skrift

in blanko

adverb

Opphav

italiensk in bianco

Betydning og bruk

åpen, ikke utfylt
Eksempel
  • underskrive en sjekk in blanko

Nynorskordboka 5 oppslagsord

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skrive under på (som teikn på godkjenning eller samtykke);
    setje namnetrekket sitt under;
    Døme
    • underskrive brevet
    • brukt som adjektiv:
      • dei underskrivne avtalene
  2. i overført tyding: gå god for;
    garantere, forsikre
    Døme
    • fisk er godt, det kan eg underskrive

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

underteikne

underteikna

verb

Tyding og bruk

setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • underteikne ei avtale
  • brukt som substantiv i staden for ‘eg’
    • underteikna har uttrykt skepsis til dette

underskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha kontrakten klar for underskriving

parafere

parafera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skrive under på eit dokument som alt er underskrive eller skal underskrivast av ein annan;