Bokmålsordboka
undertegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undertegne | undertegner | undertegna | har undertegna | undertegn! |
| undertegnet | har undertegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undertegna + substantiv | undertegna + substantiv | den/det undertegna + substantiv | undertegna + substantiv | undertegnende |
| undertegnet + substantiv | undertegnet + substantiv | den/det undertegnede + substantiv | undertegnede + substantiv | |
| den/det undertegnete + substantiv | undertegnete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);
Eksempel
- undertegne et brev
- brukt som substantiv i stedet for ‘jeg’
- undertegnede kan ikke huske hva som hendte da