Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft

Betydning og bruk

behøve, trenge, være nødt til

Nynorskordboka 1 oppslagsord

turv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tære (; eigenleg ‘fille’

Tyding og bruk