Avansert søk

291 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

av rom (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • kurset foregår over et tidsrom av tre uker

tjenestefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

tidsrom innenfor vanlig arbeidstid i det offentlige da den ansatte er fritatt for tjeneste
Eksempel
  • patruljere om natta og ha tjenestefri om dagen;
  • professoren har tjenestefri et semester;
  • repetisjonsøving gir automatisk rett til tjenestefri

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • etter første termin går forretningene i pluss
  2. fastsatt tidsfrist;
    Eksempel
    • avdragene er fordelt på fire terminer
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
    Eksempel
    • betale forfalte terminer
  4. beregnet dato for fødsel (1)
    Eksempel
    • hun har termin 1. april;
    • barnet kom på termin

teppelegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge heldekkende teppe
    Eksempel
    • teppelegge soverommet
  2. i overført betydning: dekke et område eller et tidsrom med noe
    Eksempel
    • snøværet teppela hele byen;
    • teppelegge nyhetene med reportasjer fra krig

tapestid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: varmt geologisk tidsrom etter siste istid, da havnivået og jordskorpa steg samtidig

taletid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom en taler får lov til å ha ordet i et ordskifte
Eksempel
  • ha fem minutters taletid i debatten

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

geologisk periode

Betydning og bruk

lengre tidsrom i jordas historie;

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg

politimyndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område

Nynorskordboka 153 oppslagsord

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit tidsrom på ti veker
  2. Døme
    • tidsrommet mellom verdskrigane

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

teppeleggje, teppelegge

teppeleggja, teppelegga

verb

Tyding og bruk

  1. leggje teppe på golvet
    Døme
    • teppeleggje stova
    • brukt som adjektiv:
      • ei teppelagt leilegheit
  2. i overført tyding: dekkje eit område eller eit tidsrom med noko
    Døme
    • teppeleggje fjellet med hytter;
    • kanalen teppelegg sendetida med sendingar frå OL

tenestefri, tenestfri

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

tidsrom (1) innanfor vanleg arbeidstid i det offentlege da den tilsette er friteken for teneste
Døme
  • patruljere om natta og ha tenestefri om dagen;
  • professoren har tenestefri eitt semester;
  • repetisjonsøving gjev automatisk rett til tenestefri

taletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom ein talar har høve til å ha ordet i eit ordskifte
Døme
  • fem minutts taletid

vitjingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tidsrom der ein har høve til å vitje nokon, særleg ved sjukehus og fengsel;
Døme
  • vitjingstida på sjukehusa er oftast frå kl. 14 til 15

besøkstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tidsrom der ein har høve til å besøkje nokon på sjukehus, i fengsel eller liknande;
Døme
  • besøkstida på sjukehuset

Faste uttrykk

  • kjenne si besøkstid
    nytte eit lagleg høve;
    vite kva tid ein skal slå til, gjere alvor av noko;
    kjenne si gjestingstid
    • bygdefolket må kjenne si besøkstid og stå opp mot nedlegging

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdomen fekk eit uvanleg forløp

politimynde

substantiv inkjekjønn

politimynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynde (2, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

  • avgrensa politimynde
    mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året