Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
292 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

tidsrom

substantiv intetkjønn

Opphav

av rom (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • kurset foregår over et tidsrom av tre uker
Artikkelside

timecharter, timesjarter

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’

Betydning og bruk

leie av et skip for et lengre tidsrom
Eksempel
  • skipet går i timecharter
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

solår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidsrom fra ett vårjevndøgn til det neste
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

søvnløs, søvnlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke får sove
    Eksempel
    • ligge søvnløs
  2. om tidsrom: som er uten søvn (når en vanligvis sover)
    Eksempel
    • lange, søvnløse netter
Artikkelside

treffetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som noen er tilgjengelig for samtale
Eksempel
  • professoren har treffetid mandag 10–11
Artikkelside

tjenestefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

tidsrom innenfor vanlig arbeidstid i det offentlige da den ansatte er fritatt for tjeneste
Eksempel
  • patruljere om natta og ha tjenestefri om dagen;
  • professoren har tjenestefri et semester;
  • repetisjonsøving gir automatisk rett til tjenestefri
Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • etter første termin går forretningene i pluss
  2. fastsatt tidsfrist;
    Eksempel
    • avdragene er fordelt på fire terminer
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
    Eksempel
    • betale forfalte terminer
  4. beregnet dato for fødsel (1)
    Eksempel
    • hun har termin 1. april;
    • barnet kom på termin
Artikkelside

teppelegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge heldekkende teppe
    Eksempel
    • teppelegge soverommet
  2. i overført betydning: dekke et område eller et tidsrom med noe
    Eksempel
    • snøværet teppela hele byen;
    • teppelegge nyhetene med reportasjer fra krig
Artikkelside

Nynorskordboka 153 oppslagsord

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit tidsrom på ti veker
  2. Døme
    • tidsrommet mellom verdskrigane
Artikkelside

timecharter, timesjarter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’

Tyding og bruk

leige av eit skip for eit lengre tidsrom
Døme
  • skipet går i timecharter
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside

søvnlaus, svevnlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje får sove
    Døme
    • liggje søvnlaus
  2. om tidsrom: som er utan søvn (når ein vanlegvis søv)
    Døme
    • lange, søvnlause netter
Artikkelside

treffetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom som nokon er tilgjengeleg for samtale
Døme
  • læraren hadde treffetid tysdagar mellom 11 og 12
Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin
Artikkelside

teppeleggje, teppelegge

teppeleggja, teppelegga

verb

Tyding og bruk

  1. leggje teppe på golvet
    Døme
    • teppeleggje stova
    • brukt som adjektiv:
      • ei teppelagt leilegheit
  2. i overført tyding: dekkje eit område eller eit tidsrom med noko
    Døme
    • teppeleggje fjellet med hytter;
    • kanalen teppelegg sendetida med sendingar frå OL
Artikkelside

tenestefri, tenestfri

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

tidsrom (1) innanfor vanleg arbeidstid i det offentlege da den tilsette er friteken for teneste
Døme
  • patruljere om natta og ha tenestefri om dagen;
  • professoren har tenestefri eitt semester;
  • repetisjonsøving gjev automatisk rett til tenestefri
Artikkelside

taletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom ein talar har høve til å ha ordet i eit ordskifte
Døme
  • fem minutts taletid
Artikkelside

vitjingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tidsrom der ein har høve til å vitje nokon, særleg ved sjukehus og fengsel;
Døme
  • vitjingstida på sjukehusa er oftast frå kl. 14 til 15
Artikkelside
Side 1 av 16