Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
318 treff
Bokmålsordboka
142
oppslagsord
te
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tjá
Betydning og bruk
vise
(
2
II
, 1)
Eksempel
te fram noe
Faste uttrykk
te seg
oppføre seg
;
opptre
(3)
vite hvordan en skal te seg
Artikkelside
te
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
thee
;
fra
(primært han-)kinesisk
Betydning og bruk
tørkede blader av tebusken
drikk laget ved å la
te
(
1
I
, 1)
(
eller
tørkede blader fra andre planter) trekke i kokende vann
Eksempel
en kopp te
;
vil du ha svart eller grønn te?
som etterledd i ord som
nypete
urtete
lett måltid med
te
(
1
I
, 2)
Artikkelside
usukret
,
usukra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er tilsatt sukker
Eksempel
usukrede jordbær
;
usukret
te
Artikkelside
kite
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
kaiˋte
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
drive med sporten
kiting
Eksempel
kite på snø
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
spelen, spillen
Betydning og bruk
blinke
(
2
II
, 1)
,
glitre
(1)
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i lagspill
eller lignende
Eksempel
spille fotball
;
de spilte mot et utenlandsk lag
;
vi spiller bra om dagen
;
laget har spilt tre hjemmekamper på rad
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
spille bridge
satse penger
;
vedde
Eksempel
spille på travbanen
;
ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
de spilte en sonate
;
gjengen har spilt plater hele kvelden
;
hun spiller på fiolin
;
spille i korps
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende
;
oppføre
Eksempel
spille revy
;
spille en rolle godt
;
teateret
spiller
nå Peer Gynt
opptre som, te seg som
;
agere
(1)
Eksempel
spille
idiot
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
orrhanen
spiller
oppe i åsen
Faste uttrykk
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning
;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred
;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
opptre falskt og
hyklersk
for å gjøre andre til lags
spille inn
ta opp, lage (en film eller lignende)
spille inn en plate
gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
filmen har spilt inn store summer
ha noe å si
beløpets størrelse vil spille inn
;
andre hensyn kan spille inn
;
økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i
;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk
;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill
;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne å spille musikk
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)
Artikkelside
umoden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er fullt utviklet
;
uferdig
(2)
Eksempel
umodne pærer
;
umoden teknologi
som virker uerfaren og underutviklet
;
barnslig
(1)
,
ufornuftig
Eksempel
et
umodent
ungt menneske
;
det er noe
umodent
over hans første romaner
;
ikke vær så umoden!
brukt som adverb:
te seg umodent
Artikkelside
fare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fara
Betydning og bruk
forflytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farende
Eksempel
fare
til byen
;
de for sin vei
;
fare
vidt omkring
;
la alt håp
fare
;
ungene farer fra dør til dør og selger lodd
sveipe over eller gjennom
Eksempel
fare
over åkeren
;
fare
gjennom boka
bevege seg raskt
;
suse, fyke, renne
Eksempel
toget for forbi
;
komme
farende
;
det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
fare
med sladder
;
fare
stille med noe
Faste uttrykk
fare fram
oppføre seg
;
te seg
fare
hardt fram mot noen
;
fare
fram som en villmann
fare ille
få hard medfart
;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare sammen
skvette
(
1
I
, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
gå seg bort
synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp
;
droppe
han burde la det fare
Artikkelside
drikke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drekka
Betydning og bruk
tilføre kroppen væske gjennom munnen
Eksempel
drikke en kopp te
;
jeg drikker aldri brus
;
husk å drikke nok vann!
snart har jeg drukket fem kopper kaffe
;
hun drakk en liten slurk av flaska
nyte alkohol
;
misbruke alkohol
Eksempel
verken røyke eller
drikke
;
de var ute og drakk i går
;
drikke seg full
;
drikke seg til mot
;
drikke
med måte
;
jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med
drikkelag
Eksempel
drikke jul
;
drikke gravøl
suge til seg
Eksempel
drikke
av visdommens brønn
;
bilen
drikker
mye bensin
Faste uttrykk
drikke en skål
skåle
(
2
II)
drikke en skål for brudeparet
drikke noen under bordet
skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
drikke opp
drikke til det er tomt
;
tømme
(
2
II
, 1)
de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside
poste restante
adverb
Uttale
pås`te restan`te
eller
påst restanˊgt
Opphav
fra
fransk
‘post som blir liggende’
Betydning og bruk
post som skal hentes på poststedet av adressaten
;
forkortet
p.r.
Eksempel
sende et brev poste restante
Artikkelside
staving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stave
(
2
II)
Eksempel
korrekt staving av navn
del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg
;
stavelse
(1)
Eksempel
ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’
Artikkelside
Nynorskordboka
176
oppslagsord
te
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjá
Tyding og bruk
syne, vise, la sjå
Døme
dei tedde meg vegen
Faste uttrykk
te seg
oppføre seg
;
opptre
(3)
vite korleis ein skal te seg
Artikkelside
te
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
thee
;
frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
tørka blad av tebusken
drikk laga ved uttrekk av tørka teblad (
eller
av blad
eller
frukt frå andre planter)
Døme
ein kopp med grøn te
;
kinesisk te
som etterledd i ord som
nypete
urtete
lett måltid med
te
(
1
I
, 2)
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
halde stien sin rein
Tyding og bruk
te seg ulasteleg
;
Sjå:
rein
,
sti
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
vord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫrðr
;
truleg
samanheng
med
varde
(
3
III)
og
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardøger
,
verjeånd
;
jamfør
gardvord
Døme
kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad
;
måte å te seg på
Døme
ho har god vord med seg
Artikkelside
urkvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk og naturtru kvinne slik ein førestiller seg at dei opphavlege kvinnene i menneskeætta var
;
til skilnad frå
urmann
Døme
finne fram urkvinna i seg
;
te seg som ei urkvinne
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
umogen
,
umoden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er fullt utvikla
;
uferdig
(2)
,
uutvikla
Døme
umogne bær
;
ein umogen idé
som verkar urøynd og underutvikla
;
barnsleg
(1)
,
ufornuftig
Døme
umogen
ungdom
;
den første romanen hennar var noko
umogen
;
ikkje ver så umogen!
brukt som adverb:
te seg umogent
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100