Nynorskordboka
urmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein urmann | urmannen | urmenn | urmennene |
Tyding og bruk
barsk og naturtru mann slik ein førestiller seg at dei opphavlege mennene i menneskeætta var;
til skilnad frå urkvinne
Døme
- finne fram urmannen i seg;
- gå fram som ein urmann