Bokmålsordboka
opptre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opptre | opptrer | opptrådte | har opptrådt | opptre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opptrådt + substantiv | opptrådt + substantiv | den/det opptrådte + substantiv | opptrådte + substantiv | opptredende |
Opphav
fra lavtysk ‘tre opp på noe høyere’; jamfør tre (3Betydning og bruk
- tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere eller tilskuere
Eksempel
- opptre på scenen;
- opptre på vegne av noen;
- hun opptrer som talsperson i denne saken
- arte seg
Eksempel
- sykdommen opptrer i ulike former
- oppføre seg
Eksempel
- han opptrådte rolig og behersket under forhøret