Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

feste, lage eller reparere med nål og tråd eller symaskin

Eksempel

sy på en bot;
sy fast en knapp;
sy sammen en flenge i jakka;
sy skjorter;
sy på maskin;
sy sko;
få sydd seg en bukse;
sy om, inn, ut en kjole;
kuttet i pannen måtte sys;
hun måtte sy fire sting i fingeren;
sy sammen budsjettet – gjøre ferdig, få til å bli som det skal

Artikkelside

kaste over

Betydning og bruk

sy rundt kanten med kastesting;

Se: kaste

Artikkelside

syklubb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som regelmessig kommer sammen for å sy
i overført betydning: klubb som bare driver med kos
Eksempel
- kommunestyret skal ikke være noen syklubb

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
Eksempel
- trekke dyna over seg;
- trekke tenner;
- trekke (opp) klokka;
- trekke lodd
- refleksivt:
  det trekker opp til uvær;
  saueflokken trakk sammen i et hjørne;
  de trekker ikke godt sammen – i overført betydning: de går ikke godt sammen;
  NN trakk forslaget – trakk det tilbake
skaffe (1;
suge opp;
ta til seg
Eksempel
- støvlene trekker vann;
- gode tilbud trekker kunder;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- prostituerte trekker i strøket – skaffer seg kunder;
- trekke kaffe, te – lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt;
- trekke veksler på – se veksel;
- vi må trekke på egne krefter;
- vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
sette eller sy trekk (2, 8) på
Eksempel
- trekke om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

søm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; beslektet med sy

Betydning og bruk

det å sy
Eksempel
- drive med søm;
- lære søm
sammenhengende rekke av sting
Eksempel
- buksa gikk opp i sømmen
plagg eller tøy som en syr på
Eksempel
- hun la fra seg sømmen et øyeblikk
linje mellom sammenføyninger
Eksempel
- sømmer i hodeskallen;
- rør uten sømmer

Faste uttrykk

gå etter i sømmene
granske kritisk

Artikkelside

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
Eksempel
- en sofa med myke puter;
- lene seg bakover i putene;
- legge en pute i ryggen;
- han la hodet på puta
- - hodepute
  - sofapute
stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
- - kniplepute
  - nålepute
noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende
- - kollisjonspute

Faste uttrykk

sy puter under armene på noen
gjøre det for lettvint for noen

Artikkelside

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
Eksempel
- bruke nål og tråd;
- træ i en nål;
- feste noe med en nål
- - heklenål
  - hårnål
  - knappenål
  - synål
del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
smykke eller merke til å feste med en nål (1)
Eksempel
- ha en nål på jakkeslaget
- - brystnål
  - slipsnål
viser
Eksempel
- nåla på speedometeret viste 90 km/t
- - kompassnål
  - magnetnål
noe som ligner en nål (1)
Eksempel
- nålene på juletreet drysset
- - barnål
  - furunål
  - isnål

Faste uttrykk

gå/sitte/stå på nåler
være urolig, spent, nervøs
de ansatte går på nåler rundt sjefen;
hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
hoffet stod som på nåler
ikke eie nåla i veggen
være lutfattig
lete etter nåla i høystakken
lete etter noe lite i en stor mengde

Artikkelside

knapphull, knapphøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull i klesplagg til å smette knapp (, 1) gjennom

Eksempel

sy knapphull

Faste uttrykk

få en blomst i knapphullet
få ære (for noe)

Artikkelside

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
Eksempel
- en vest med blanke knapper;
- sy i en knapp
- - mansjettknapp
  - skjorteknapp
kule i topp eller ende på noe
- - sverdknapp
liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
Eksempel
- maskinen starter når en trykker på knappen
- - av-og-på-knapp
tast
Eksempel
- han trykker på en knapp på tastaturet
ikon (3) på dataskjerm eller lignende
Eksempel
- klikke på en av knappene på skjermen med musa
i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer
- - pollenknapp

Faste uttrykk

holde en knapp på
ha mest tro på;
foretrekke
hun holder en knapp på at boligprisene øker
knapper og glansbilder
svært liten betaling
ingen kan leve av knapper og glansbilder
telle på knappene
være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
trykke på de riktige knappene
gjøre det rette i en viss situasjon

Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

binde saman, feste med nål og tråd;

saume

Døme

sy skjorte;
sy sko;
få sydd seg ei bukse;
sy fast ein knapp;
sy inn, om, ut ein kjole;
sy på maskin;
sy saman ei flengje i jakka;
kuttet i panna måtte syast;
sitje og sy

Artikkelside

lese

lesa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (

Tyding og bruk

følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
forstå skriftteikn
Døme
- lære å lese og skrive;
- han las høgt for ungane før dei la seg;
- ho sit og les i avisa;
- eg har lese om han på nettet;
- kan du lese av målaren?
- eg er dårleg til å lese kart
tolke (2), forstå (1)
Døme
- eg les dette teiknet som R;
- han vart fristilt (les: sagt opp);
- lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift;
deklamere (1);
be (1, 2)
Døme
- elevane las opp dikt for foreldra;
- lese kveldsbøn;
- lese for maten
prøve å lære;
studere
Døme
- lese på leksene;
- studentane les til eksamen;
- ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
- han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

Artikkelside

syklubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av personar som regelbunde møtest for å sy
i overført tyding: klubb som berre driv med kos
Døme
- kommunestyret skal ikkje vere nokon syklubb

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (3
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
trådforma tåg, fiber eller liknande
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden
- - bektråd
  - nervetråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng, samsvar;
jamfør raud
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp att tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

dra (1), føre i ei eller anna retning;
hale, slite framover
Døme
- trekkje dyna over seg;
- trekkje garnet;
- trekkje føre gardina;
- trekkje tenner;
- trekkje klokka;
- trekkje lodd;
- trekkje det kortaste, lengste strået – sjå strå (1
ta til seg;
suge opp;
skaffe (1
Døme
- støvlane trekkjer vatn;
- trekkje frisk luft;
- formuen trekkjer renter;
- store prisnedslag trekkjer kundar;
- popartisten trekte fulle hus;
- prostituerte trekkjer i strøket – skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
- lat lutefisken trekkje i fem minutt;
- trekkje kaffi
subtrahere;
dra (12)
Døme
- trekkje to frå fem
- ta frå, rekne frå
  bli trekt for mykje i skatt
setje, sy trekk (3, 8) på
Døme
- trekkje om den gamle sofaen
fare i flokk;
vere på ferd
Døme
- reinen trekkjer til nye beiteområde;
- fuglane trekkjer sørover om hausten
gje trekk (2, kjøle
Døme
- det trekkjer frå døra;
- omnen trekkjer dårleg – har dårleg lufttilførsel
i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

trekkje frå
subtrahere
trekkje frå for faste utgifter
trekkje inn
i overført tyding: hente fram, snakke om
trekkje inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
- stramme fjøra i ein mekanisme
  trekkje opp klokka
- endre seg til det verre
  det trekkjer opp til storm
- opne flaske med ein opptrekkjar
  kelneren trekte opp vinen ved bordet
- løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
  trekkje ned
  hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje saman
samle (1)
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge;
gå på overtid
samværet trekte ut

Artikkelside

sysak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ting som ein treng når ein skal sy

Faste uttrykk

ha orden i sysakene
ha kontroll innanfor eit ansvarsområde

Artikkelside

saum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; samanheng med sy

Tyding og bruk

det å sy
Døme
- drive med saum;
- lære seg saum
samanhengande rad av sting
Døme
- buksa gjekk opp i saumen
plagg eller tøy som ein syr på
Døme
- sitje med ein saum
linje mellom samanføyingar
Døme
- saumar i hovudskallen

Faste uttrykk

gå etter i saumane
granske kritisk

Artikkelside

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
Døme
- leggje hovudet på ei pute;
- søkket i puta;
- ei seng med dyner og puter;
- dei broderte putene
- - hovudpute
  - sofapute
stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
- - kniplepute
  - nålepute
noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande
- - kollisjonspute

Faste uttrykk

sy puter under armane på nokon
gjere det for lettvint for nokon

Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

omkring, rundt
Døme
- ha eit belte om livet;
- ro om holmen;
- sveipe om seg;
- slå om seg;
- båten kom om neset;
- verne om noko
over, gjennom, via
Døme
- leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
- side om side;
- par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
- snakke om noko;
- bli samde om noko;
- trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
- dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
- om dagen;
- om sommaren;
- før om åra;
- her om dagen;
- om ei veke;
- han er ikkje lenge om det
brukt som adverb: i ring, rundt
Døme
- fare vidt om;
- flakke om i landet;
- bere om posten;
- sjå seg om;
- høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei;
på ein ny måte
Døme
- leggje om;
- sy om ein kjole;
- skape seg om;
- venstre om;
- vende om

Faste uttrykk

halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda;
hulter til bulter;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

sy

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

kaste over

Betydning og bruk

syklubb

Betydning og bruk

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

søm 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pute

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

nål

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

knapphull, knapphøl

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

knapp 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 85 oppslagsord

sy

Opphav

Tyding og bruk

Døme

lese

lesa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

syklubb

Tyding og bruk

søm 1

knapp 1

saum 1

om 2