Bokmålsordboka
tråkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tråkle | tråkler | tråkla | har tråkla | tråkl!tråkle! |
| tråklet | har tråklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tråkla + substantiv | tråkla + substantiv | den/det tråkla + substantiv | tråkla + substantiv | tråklende |
| tråklet + substantiv | tråklet + substantiv | den/det tråklede + substantiv | tråklede + substantiv | |
| den/det tråklete + substantiv | tråklete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk trakelenBetydning og bruk
- sy (foreløpig) sammen med lange sting
- i overført betydning:
- tråkle sammen et budsjett
- bevege seg i sikksakk
Eksempel
- rutebåten tråklet seg fram langs kysten