Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

staselig

adjektiv

Opphav

av stas

Betydning og bruk

som ser praktfull ut;
Eksempel
  • et staselig hus;
  • et staselig par
  • brukt som adverb:
    • staselig kledd

stase

verb

Betydning og bruk

gjøre staselig
Eksempel
  • hånden er staset med gullringer

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • stase seg opp til bryllup;
    • de staser opp gatene med julepynt;
    • stase seg til med sminke;
    • hun staser seg ut med store smykker

pontifikalier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staselig embetsdrakt;
    stasklær

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalier
    med riktig (seremoniell) bekledning
    • en major i fulle pontifikalier

statelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør stas

Betydning og bruk

Eksempel
  • en statelig skikkelse

skrud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrúð

Betydning og bruk

  1. staselig klesdrakt
    Eksempel
    • de møtte opp i sin fineste skrud
  2. i overført betydning: praktfullt ytre dekke
    Eksempel
    • fjellet stod i sitt vakreste skrud

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

oppstaset, oppstasa, oppstast

adjektiv

Betydning og bruk

som er gjort staselig;
pyntet, utspjåket

listig

adjektiv

Opphav

norrønt listugr ‘klok, staselig’; av list (2

Betydning og bruk

som viser list;
Eksempel
  • et listig knep;
  • hun er smart og listig

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst

prydelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er til pryd;
vakker og sirlig;
staselig, pen
Eksempel
  • en prydelig håndskrift

Nynorskordboka 31 oppslagsord

staseleg

adjektiv

Opphav

av stas

Tyding og bruk

som ser praktfull ut;
Døme
  • eit staseleg hus;
  • eit staseleg par
  • brukt som adverb:
    • staseleg kledd

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere stolt av, over noko(n)
  2. Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ein stolt gangar;
    • ei stolt skute

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg
Døme
  • rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • han stasar seg opp i mørk dress;
    • ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
    • han stasa til båten med måling;
    • ho stasar seg ut til festen

pontifikalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staseleg embetsdrakt;
    stasklede

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalia
    med rett (seremoniell) klednad
    • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia

stateleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør stas

Tyding og bruk

Døme
  • ei stateleg frue

skrud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrúð

Tyding og bruk

  1. staseleg klednad
    Døme
    • dei kler seg i skrud
  2. i overført tyding: praktfullt ytre dekke
    Døme
    • fjellet var i sitt vakraste skrud

paradegate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gate som blir rekna som særleg staseleg og representativ for ein by
Døme
  • avenyen er paradegata i byen

ovlivnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. staseleg levemåte;
  2. usømeleg levemåte;

røsen

adjektiv

Opphav

norrønt hrǿsinn ‘skrytande’; av rose (3

Tyding og bruk

bragle

bragla

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skiftande fargar;
    loge opp
    Døme
    • nordlyset bragla over himmelen
  2. sjå staseleg ut;