Bokmålsordboka
pomp 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pomp | pompen | pomper | pompene |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’Faste uttrykk
- pomp og praktoverdådig stas
- de ble feiret med pomp og prakt;
- en seremoni uten pomp og prakt