Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke

stanke 2

verb

Opphav

norrønt stanka; beslektet med stønne

Betydning og bruk

Eksempel
  • stanke og bære seg

stanksopp

substantiv hankjønn

Opphav

av stank

Betydning og bruk

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker

stinkbombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) bombe, beholder som sprer stank når den eksploderer eller knuses

odør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • de kjente en svak odør av søppel

snek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snykr

Betydning og bruk

  1. skarp lukt, stank

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noe(n) i nakkenha noe(n) like bak seg
  2. særlig om vilt: teft, vær (3, 4)
    Eksempel
    • teven av et dyr
  3. vond lukt, stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; av stinke

Tyding og bruk

sterk, vond lukt;
ill tev
Døme
  • kjenne stanken frå kloakken

stanke 1

stanka

verb

Tyding og bruk

lukte vondt;

stanke 2

stanka

verb

Opphav

norrønt stanka; samanheng med stynje

Tyding og bruk

puste tungt;

odør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • det låg ein odør av roten fisk i lufta

brom 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk bromos ‘stank, tev’

Tyding og bruk

kjemisk symbol Br

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr ‘tev, smak’

Tyding og bruk

  1. pust (1, ande(drag)
    Døme
    • dra, halde, miste teven;
    • ta teven frå nokon;
    • kjenne teven av noko(n) i nakken
  2. vêr, teft (av vilt)
    Døme
    • få teven av byttetsnuse opp, kome på spor av
  3. (vond) lukt, stank
    Døme
    • illtev;
    • råtev;
    • ein stram, roten tev

gys 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gyse (1

Tyding og bruk

  1. luftstraum, gust

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    • stinke av sterk parfyme
  2. verke motbydeleg
    • sjølvros stinkar

fnugg

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt fnykr ‘stank’; svensk fnyk ‘støvkorn’ og fnokk

Tyding og bruk

  1. liten, lett partikkel;
  2. Døme
    • ikkje fnugg av sanning

dunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dust (1

Tyding og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Døme
    • dunst av våte klede;
    • dunst av klor
  2. i overført tyding: snev
    Døme
    • ein liten dunst av truverd;
    • ein dunst av noko som har vore