Bokmålsordboka
stinke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stinke | stinker | stinka | har stinka | stink! |
| stinket | har stinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stinka + substantiv | stinka + substantiv | den/det stinka + substantiv | stinka + substantiv | stinkende |
| stinket + substantiv | stinket + substantiv | den/det stinkede + substantiv | stinkede + substantiv | |
| den/det stinkete + substantiv | stinkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
gi fra seg stank, lukte vondt
- virke motbydelig
- selvros stinker