Artikkelside

Bokmålsordboka

stønne

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stønnestønnerstønnahar stønnastønn!
stønnethar stønnet
støntehar stønt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stønna + substantivstønna + substantivden/det stønna + substantivstønna + substantivstønnende
stønnet + substantivstønnet + substantivden/det stønnede + substantivstønnede + substantiv
den/det stønnete + substantivstønnete + substantiv
stønt + substantivstønt + substantivden/det stønte + substantivstønte + substantiv

Opphav

norrønt stynja

Betydning og bruk

puste, sukke tungt, gispe
Eksempel
  • de gikk og stønnet i varmen;
  • stønne under åket;
  • stønne av smerte