Bokmålsordboka
stanke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stanke | stanker | stanka | har stanka | stank! |
| stanket | har stanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stanka + substantiv | stanka + substantiv | den/det stanka + substantiv | stanka + substantiv | stankende |
| stanket + substantiv | stanket + substantiv | den/det stankede + substantiv | stankede + substantiv | |
| den/det stankete + substantiv | stankete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lukte vondt, stinke