Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

stamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. ha sitt opphav, ætte
    Eksempel
    • slekta stammer fra Østerdalen
  2. skrive seg
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil eller nervøsitet)
Eksempel
  • barn som stammer, blir ofte ertet;
  • bli nervøs og begynne å hakke og stamme

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. den delen av et tre som forbinder rot og grener
  2. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når eventuelle bøyningsendelser er fjernet
  3. hoveddel, kjerne (1, 2)
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  4. Eksempel
    • germanske stammer
  5. bestand (1 av dyre- eller planteart

Faste uttrykk

  • stammens hyl
    krigsrop; uttrykk for samhørighet

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr

Betydning og bruk

som stammer

datere seg

Betydning og bruk

skrive seg, stamme (2, 3);
Se: datere
Eksempel
  • vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
  • filmen daterer seg til 40-tallet;
  • katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre

ha sin rot i

Betydning og bruk

stamme fra;
Se: rot

seljekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stamme av en stor selje

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som er høyere enn busk, med stamme, kvister, blad, blomster og frukter
    Eksempel
    • bartre, løvtre, frukttre, juletre;
    • ikke se skogen for bare trærse skog;
    • plante, felle, hogge et tre
    • i overført betydning i sammensetninger som
      • slektstre, stamtre
  2. stammer og grener av tre (1, 1) som materiale, trevirke
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • en gjenstand av tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    redskap av tre (1, 2), mest i sammensetninger som
    Eksempel
    • balltre, mangletre, vedtre
  4. i overført betydning: vrien og umedgjørlig person (særlig kvinne), i sammensetningen
    Eksempel
    • hespetre

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet

stum

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke har taleevne
    Eksempel
    • være født stum
  2. som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
    Eksempel
    • bli helt stum av forbauselse
  3. uten lyd;
    Eksempel
    • radioen ble stum
  4. som blir uttrykt uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum fortvilelse
  5. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som en østers
    uvillig til å snakke

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
    Eksempel
    • snuble i en stein
    • som adverb i presens partisipp:
      • snublende nær(etter H. Ibsen) like for hånden
  2. Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

Nynorskordboka 75 oppslagsord

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. ha opphavet sitt i;
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. skrive seg
    • funnet stammar frå vikingtida

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama, samanheng med stam (2; stemme (3 og stå (3

Tyding og bruk

tale støytvis, hakkande (på grunn av talefeil eller nervøsitet);
Døme
  • barn som stammar, blir ofte erta;
  • bli nervøs og byrje å hakke og stamme

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som bind saman rota og greinene;
    Døme
    • trestamme;
    • ei tjukk stamme
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
  3. Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  4. Døme
    • germanske stammar
  5. (fast, opphavleg) bestand av ei dyre- eller planteart

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr; av stamme (3

Tyding og bruk

som stammar

seljekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stamme av ei stor selje (1

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig vokster (3) med forveda, borkkledd og meir eller mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
    Døme
    • plante, felle, hogge eit tre;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tresjå skog (1)
  2. ved (1, 1) i stamme, greiner eller røter av eit tre (1, 1) brukt til materiale
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    reiskap av tre (1, 2)
  4. i eldre tid: fat, kjerald, tønne
    Døme
    • kjøpe sild med treeti tønner
  5. som etterledd i samansetningar: nedsetjande nemning på person
  6. noko som er forma som eit tre (1, 1)

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

stum

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje har taleevne
    Døme
    • vere fødd stum
  2. som ikkje kan snakke på grunn av sterke kjensler
    Døme
    • bli stum av undring
  3. utan lyd;
    Døme
    • radioen vart stum
  4. som blir uttrykt utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  5. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • 't' er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • i presens partisipp:
      • snublande nærlike for handa
  2. Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning