Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

stamme 2

verb

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. være etterkommer av;
    Eksempel
    • slekta stammer fra Sunnhordland
  2. være utviklet fra;
    være resultat av
    Eksempel
    • forurensingen stammet fra landbruket;
    • vi vet ikke hvor problemene stammer fra
  3. kommer fra;
    skrive seg fra
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
    oppstammet

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr

Betydning og bruk

som taler støtvis og hakkende;

totem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk fra det nordamerikanske språket ojibwa

Betydning og bruk

dyr, plante eller naturfenomen som er et hellig symbol for og blir æret i en gruppe, klan (1), stamme (1, 3) eller lignende

stotre

verb

Betydning og bruk

tale usammenhengende;
Eksempel
  • stotre og stamme

siste skudd på stammen

Betydning og bruk

siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe;

eplet faller ikke langt fra stammen

Betydning og bruk

brukt om person som ligner opphavet sitt;

oppstammet, oppstamma

adjektiv

Betydning og bruk

om trær og busker: som har fått lengre kvistfri stamme ved at de nederste grenene er skårne vekk;
jamfør stamme opp
Eksempel
  • langs veien plantes det oppstammede trær og busker

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet

Nynorskordboka 74 oppslagsord

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. vere etterkomar av;
    Døme
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Døme
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Døme
    • funnet stammar frå vikingtida

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr; av stamme (3

Tyding og bruk

som talar støytvis eller hakkande;

totem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket ojibwa

Tyding og bruk

dyr, plante eller anna naturfenomen som er eit heilagt symbol for og blir æra i ei gruppe, klan (1), stamme (1, 3) eller liknande

stotre

stotra

verb

Tyding og bruk

tale støytvis, hakkande og usikkert;

stòte, stote

stòta, stota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med støyte

Tyding og bruk

  1. gå med stutte, ustøe steg (1);
    gå for seg sjølv
  2. tale eller lese ustøtt;
    Døme
    • ho berre stòta og stamma når ho skulle lese

oppstamma

adjektiv

Tyding og bruk

om tre og buskar: som har fått lengre kvistfri stamme ved at dei nedste greinene er skorne vekk
Døme
  • ein nydeleg, oppstamma ripsbusk

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

stammespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk brukt av ei stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe;
    Døme
    • avdelinga hadde sitt eige stammespråk