Artikkelside

Bokmålsordboka

klan

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en klanklanenklanerklanene

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen