Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Betydning og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;
Eksempel
  • en stakkars gammel mann;
  • stakkars liten;
  • stakkars deg;
  • han er et stakkars fjols;
  • en stakkars liten husmannsplass

ulykkesfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Eksempel
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Eksempel
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Eksempel
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg arme, syndige menneske
  2. Eksempel
    • det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

  • arme riddere
    loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei

uff

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig;
jamfør huff (2
Eksempel
  • uff, som du skremte meg!
  • uff, det var da leit

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykke misnøye eller forferdelse
    • uff a meg, stakkars menneske

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi (2 trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

nurk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

lite, tettvokst menneske;
lite barn;
Eksempel
  • det stakkars vesle nurket;
  • de stakkars små nurkene

kryp

substantiv intetkjønn

Opphav

av krype

Betydning og bruk

  1. liten krypende skapning
    Eksempel
    • finne et lite kryp under en stein
  2. ussel person;
    liten, vergeløs skapning;
    Eksempel
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga lå et lite kryp

sål

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt sálugr adjektiv ‘stakkars, arm’; samme opprinnelse som salig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammel sål

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

av kreke

Betydning og bruk

ynkelig vesen
Eksempel
  • et stakkars lite krek;
  • ditt usle krek!

Nynorskordboka 14 oppslagsord

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Tyding og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle;
Døme
  • ein stakkars gammal mann;
  • stakkars deg;
  • stakkars liten;
  • ho er eit stakkars fjols;
  • ein stakkars liten husmannsplass

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr; i tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg arme, syndige menneske!
  2. Døme
    • arm etter sjukdomen
  3. Døme
    • arm som ei kyrkjerotte

Faste uttrykk

  • arme riddarar
    loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

vov 1, vovvov

substantiv hankjønn

Opphav

av vov (2

Tyding og bruk

i barnespråk: hund
Døme
  • stakkars voven

kryp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krype

Tyding og bruk

  1. liten krypande skapning
    Døme
    • finne eit lite kryp under ein stein
  2. ussel person;
    liten, verjelaus skapning;
    Døme
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga låg eit lite kryp

kreatur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘skapning’

Tyding og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælande tosk
    Døme
    • det stakkars kreaturet
  2. eldre nemning for krøter eller storfe