Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
93 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg, partikler
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv;
    • ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
    • blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
  2. fint pulver
    Eksempel
    • kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

støve

verb

Opphav

lavtysk stoven

Betydning og bruk

  1. ryke, fyke av støv
    Eksempel
    • det støver fryktelig når bilene kjører forbi;
    • bøkene støver ned i hyllene
  2. Eksempel
    • støve omkring
    • spore (3, 1), snuse
      • hunden støvet opp vilt;
      • støve opp antikviteter
    • i presens partisipp:
      • komme støvende – feiende
    • som adjektiv:
      • en støvende(s) kar – flott, ypperlig
Artikkelside

zodiakallys

substantiv intetkjønn

Opphav

av zodiak

Betydning og bruk

lyskjegle som en kan se der sola vil stå opp eller har gått ned, og som hovedsakelig er sollys reflektert fra støv og meteoritter
Artikkelside

snue

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

lett forkjølelse;
allergisk sykdom som skyldes bakteriegifter eller støv av forskjellige slag
Eksempel
  • snue med snørr og hoste
Artikkelside

moe

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt moða ‘støv’ og islandsk móða ‘damp’; jamfør mo (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blå moe
Artikkelside

bøye seg i støvet for

Betydning og bruk

gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen);
Artikkelside

tørke over

Betydning og bruk

vaske lett;
fjerne støv eller skitt;
Se: tørke
Artikkelside

støvets år

Betydning og bruk

den høye alderdom;
Se: støv
Artikkelside

sop

substantiv intetkjønn

Opphav

av sope

Betydning og bruk

sammenfeid støv;
bøss, oppsop
Artikkelside

tørke 2

verb

Opphav

norrønt þurka, av tørr

Betydning og bruk

  1. fjerne væske fra;
    gjøre tørr (1);
    Eksempel
    • tørke håret;
    • de tørker fisk i store mengder;
    • hun tørket seg i ansiktet med håndkleet
    • brukt som adjektiv:
      • tørket kjøtt
  2. fjerne (med klut eller lignende)
    Eksempel
    • tørke tårene;
    • tørke støv
  3. miste væskeinnholdet;
    bli tørr
    Eksempel
    • tøyet tørker fort i vinden;
    • malingen tørker sent

Faste uttrykk

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr
    • bekken tørker inn om sommeren
  • tørke opp
    gjøre tørr
    • tørke opp etter oppvaksen;
    • tørk opp etter deg!
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skitt
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til noen
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørket ut;
    • sola tørker ut huden
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk stof

Tyding og bruk

  1. små, lette fjom;
    Døme
    • tørke støv;
    • langs grusvegane blir det mykje støv;
    • ha ei finstove som berre står og samlar støv;
    • blåse, tørke støvet av – ta fram att (noko som har vore lagt til sides)
  2. fint pulver
    Døme
    • gullstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • i alders støv
    i alderdomen
Artikkelside

støve

støva

verb

Opphav

lågtysk stoven

Tyding og bruk

  1. fyke, ryke av støv
    Døme
    • det støvar fælt når bilane køyrer forbi;
    • bøkene støvar ned i hyllene
  2. Døme
    • hunden støva opp vilt;
    • støve opp antikvitetar
    • i presens partisipp:
      • kome støvande – kome feiande;
      • ein støvande(s) kar – ein kjekk, grei kar
Artikkelside

snue

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

lett forkjøling;
allergisk sjukdom som skriv seg frå bakteriegifter eller ymse slags støv
Døme
  • snue med snørr og hoste
Artikkelside

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  3. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leike
  5. Døme
    • ikkje duste til noko
Artikkelside

sop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sope

Tyding og bruk

ihopsopt bos;
støv, oppsop
Artikkelside

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke klede;
    • han tørkar hendene på buksene;
    • ho tørka seg i andletet med handduken
    • brukt som adjektiv:
      • tørka kjøt
  2. fjerne (med klut eller liknande)
    Døme
    • tørke tårer;
    • han tørkar støv;
    • ho har tørka av bordet
  3. miste væskeinnhald;
    bli tørr
    Døme
    • kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr eller tørrlagd
    • bekken tørkar inn om sommaren;
    • epla har tørka inn
  • tørke opp
    gjere tørr;
    fjerne væte
    • tørke opp etter oppvasken;
    • han tørkar opp kaffisølet
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skit
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til nokon
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørka ut;
    • sola tørkar ut huda
Artikkelside

smuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

skit og støv;

Faste uttrykk

Artikkelside

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    • klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    • problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta
Artikkelside