Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • spenne ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • spenne musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noe med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • spenne over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • spenne forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

støte til med foten;
Eksempel
  • spenne og slå;
  • spenne imot med beina

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    forsøke å ødelegge for en annen
    • været spenner bein for turplanene;
    • rapporten kan spenne bein under det vi står for
  • spenne fra
    løsne (særlig hest fra vogn)
    • spenne fra hesten og sette den på stallen
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål i enden av reim, belte eller lignende
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon

tendere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘spenne, strekke’

Betydning og bruk

  1. ha en tilbøyelighet eller tendens (1) til
    Eksempel
    • han tenderer til å glemme ting
  2. utvikle seg mot;
    peke i retning av
    Eksempel
    • alkoholinntaket tenderer mot misbruk
  3. ligne på
    Eksempel
    • uttalelsene tenderer mot mobbing

tane 2

verb

Betydning og bruk

  1. spenne ut, strekke
    Eksempel
    • skogen taner seg mot fjellet
    • brukt som adjektiv:
      • komme i tanende jag

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’

Betydning og bruk

  1. redskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på
  2. fangstredskap, felle (1, 1) for dyr

spenne på seg

Betydning og bruk

ta eller feste på seg;
Se: spenne
Eksempel
  • spenne på seg skiene

spenne av seg

Betydning og bruk

ta av seg;
løsne;
Se: spenne
Eksempel
  • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
  • han spenner av seg skiene

spenne bein for/under

Betydning og bruk

forsøke å ødelegge for en annen;
Se: spenne
Eksempel
  • været spenner bein for turplanene;
  • rapporten kan spenne bein under det vi står for

Nynorskordboka 92 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • spenne ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • spenne musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om noko med armane
  6. Døme
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • spenne og slå;
  • spenne fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    forsøkje å øydeleggje for ein annan
    • dette spenner bein for reforma;
    • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

spenne 5

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lita ramme med bevegeleg nål i enden av reim, belte eller liknande
    Døme
    • sko med spenne
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Døme
    • ho har ei blank spenne i håret

spenne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko å spenne (3, 1), setje føtene imot
Døme
  • fotspenne

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon

tendere

tendera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘spenne, strekkje (seg etter)'

Tyding og bruk

  1. ha tildriv eller tendens (1) til
    Døme
    • tendere til å gløyme noko;
    • eg tenderer til å vere samd med deg
  2. utvikle seg mot;
    peike i retning av
    Døme
    • politikken tenderer mot å bli framand for folk
  3. vere nesten det same som;
    likne på
    Døme
    • den dårlege avfallshandteringa tenderer mot å vere miljøkriminalitet

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe
    Døme
    • ho tana etter sauene
    • brukt som adjektiv:
      • hesten flaug i tanande fart

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje