Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  3. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge
Artikkelside

prikke inn

Betydning og bruk

Se: prikke
  1. markere på kupong eller lignende
    Eksempel
    • prikke inn de riktige tallene
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Eksempel
    • prikke inn formen til OL
  3. i ballspill: sparke, sende inn i mål
    Eksempel
    • prikke inn ballen
Artikkelside

drive seg

Betydning og bruk

Se: drive
  1. presse seg selv til å gjennomføre;
    arbeide hardt
    Eksempel
    • de driver seg selv til døde;
    • jeg drev meg selv stadig videre
  2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
    Eksempel
    • de drev seg fram over isen
Artikkelside

dryle til

Betydning og bruk

slå eller sparke hardt;
Se: dryle
Eksempel
  • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
  • dryle til ballen
Artikkelside

sparke fra

Betydning og bruk

skyve (kraftig) fra med foten;
Se: sparke
Artikkelside

sparke imot

Betydning og bruk

sette seg til motverge;
Se: sparke
Artikkelside

sparke fra seg

Betydning og bruk

gjøre motstand;
Se: sparke
Eksempel
  • sparke fra seg og bryte seg løs
Artikkelside

sparke bein under

Betydning og bruk

prøve å ødelegge en sjanse;
Se: sparke
Artikkelside

ta på sparket

Betydning og bruk

Se: spark
  1. sparke direkte videre
    Eksempel
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
    Eksempel
    • hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje
Artikkelside

sparke bein under

Tyding og bruk

prøve å øydeleggje ein sjanse;
Sjå: sparke
Artikkelside

sparke frå seg

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: sparke
Døme
  • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
Artikkelside

sparke frå

Tyding og bruk

skyve (kraftig) frå med foten;
Sjå: sparke
Artikkelside

ta på sparket

Tyding og bruk

Sjå: spark
  1. sparke beinveges vidare
    Døme
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
    Døme
    • hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

sparkesykkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein slags sykkel som ein driv fram med å sparke frå med ein fot mot bakken
Artikkelside

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    • prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet (1
      • toget har spora av
    • kome over på noko heilt anna
      • diskusjonen spora av
  • spore opp
    leite etter og finne;
    oppspore
Artikkelside
Side 1 av 5