Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
snytt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
beruset
Eksempel
være temmelig
snytt
Artikkelside
snyte
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snýta
Betydning og bruk
pusse, rense nesen
Eksempel
snyte
seg (i fingrene)
svindle
,
lure
(
1
I)
Eksempel
snyte
skatt
;
snyte
på skatten
;
Norge ble snytt for seieren
Faste uttrykk
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sekkr
Betydning og bruk
stor pose av seilduk, strie, lær
og lignende
til å frakte
eller
oppbevare noe i
Eksempel
en
sekk
(med) poteter, mel
pose med (meis og) reimer til å bære på ryggen, ryggsekk
pakke
sekken
;
gå med tung
sekk
i faste
uttrykk
:
mørkt som i en
sekk
–
bekmørkt
;
dette sammen som en
sekk
;
(stormen kom) som sluppet ut av en
sekk
–
plutselig, overraskende
;
kjøpe katta i
sekken
–
bli snytt
;
to store kan ikke rommes i én
sekk
–
kan vanskelig forlikes
særlig
i lek: den siste, sistemann
Eksempel
bli
sekk
(en)
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
føle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
undersøke ved berøring
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Eksempel
føle varsomt over såret
merke med sansene
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Eksempel
solstrålene føles varme og gode mot huden
;
føle smerte
;
føle seg syk
merke i sinnet
;
oppleve
(2)
i sitt indre
Eksempel
føle seg snytt
;
føle
seg ensom
;
hvordan
føles
det å ha blitt pappa?
føle
et visst ansvar
;
jeg føler på meg at det kommer til å hende noe
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medfølelse med (noen)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
famle seg framover
til å ta og føle på
håndgripelig, konkret
;
tydelig, opplagt
skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside
som snytt ut av nesa på
Betydning og bruk
oppsiktsvekkende lik
;
Sjå:
nese
,
snyte
Eksempel
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
snytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
snyte
(
2
II)
Tyding og bruk
lurt, narra
Døme
kjenne seg snytt
full
,
rusa
Døme
vere heller snytt
Artikkelside
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for
snørr
Døme
snyte seg
;
snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet
;
slikt er ikkje snytt or nasen
–
ikkje gjort i ei snarvending
lure
(
1
I)
,
svindle
Døme
gateseljaren snytte oss
;
snyte skatt
;
snyte på skatten
;
Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
gjennom
latin
frå semittisk
Tyding og bruk
større pose, behaldar, ilåt av strie, jute, papir
og liknande
brukt til emballasje
Døme
papirsekk
;
søppelsekk
;
ein sekk med poteter
;
ta sekken på ryggen
;
mørkt som i ein sekk
–
bekmørkt
;
som sleppt or ein sekk
–
brått
;
få både i pose og sekk
–
få rikeleg
;
kjøpe katten i sekken
–
bli snytt
;
kle seg i sekk og oske
–
sjå
oske
(1)
varemengd som får rom i ein sekk (1)
Døme
ein sekk mjøl
poseliknande organ
Døme
magesekk
i
botanikk
: lite holrom
Døme
kimsekk
i bunden form
eintal
: den siste (i leik)
Døme
bli, vere sekken
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
meine
meina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meina
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha i tankane
;
tenkje på
;
sikte til
Døme
pengane var meinte som ei gåve
;
kva meiner du med det?
eg skjønar ikkje kva du meiner
føle
eller
tenkje inst inne
Døme
det var ikkje så gale meint som det var sagt
;
seie det ein meiner
;
meine alvor
;
meine det godt
;
det var sikkert godt meint
tru, synast
Døme
eg meiner eg såg det i avisa i går
;
meine seg snytt
;
ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
brukt for å framheve noko som eit faktum
Døme
ja, det skulle eg meine!
Faste uttrykk
meine på
hevde, påstå
;
ha til siktemål
han meinte på å dra
Artikkelside
vonsviken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lurt, narra, snytt
;
vonbroten
Artikkelside
som snytt ut av nasen på
Tyding og bruk
oppsiktsvekkjande lik
;
Sjå:
nase
,
snyte
Døme
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
snoten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
sterkt
perfektum partisipp
av
II snyte
Tyding og bruk
lurt,
snytt
,
vonbroten
;
skjemd
(
2
II)
Døme
sitje så snoten
Artikkelside