Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
46 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta, sammenheng med snute (1

Betydning og bruk

  1. rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
    Eksempel
    • trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
  2. lure til seg penger eller andre goder som en ikke har rett til;
    jamfør snytt (1)
    Eksempel
    • snyte på skatten;
    • gateselgeren snøt oss skikkelig;
    • jeg følte meg snytt og bedratt;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

snyt 2, snyta, snyte 2

adverb

Betydning og bruk

i høy grad;
kraftig;
jamfør snytt (2)
Eksempel
  • partneren var snyt fornærmet

Faste uttrykk

  • snyt full
    overstadig full
Artikkelside

tuske 1

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk tauschen ‘bytte’ og täuschen ‘svike’

Betydning og bruk

  1. drive byttehandel med kjøpslåing og knep
  2. Eksempel
    • hun tusket med reiseregningene;
    • tuske unna millioner
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Eksempel
    • tuske i faget;
    • han tusket litt med jazz

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uhederlig vis;
    lure til seg
    • tuske til seg millioner;
    • han tusket til seg flere fordeler
Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står;
    • vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

snyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var mye hosting og snyting i korridorene i dag
  2. det å snyte (1, 2) noen;
    det å lure noen
    Eksempel
    • slå ned på snyting og smugling
Artikkelside

snytt

adjektiv

Opphav

opphavlig perfektum partisipp av snyte (1

Betydning og bruk

  1. lurt, narret
    Eksempel
    • føle seg snytt
  2. påvirket av alkohol;
    Eksempel
    • være temmelig snytt
Artikkelside

snyteri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

Artikkelside

snyt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av snyte (1

Betydning og bruk

det å svindle noen;
Artikkelside

som snytt ut av nesa på

Betydning og bruk

oppsiktsvekkende lik;
Se: nese, snyte
Eksempel
  • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

pusse nesa

Betydning og bruk

snyte seg;
Se: nese
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
    Døme
    • snyte seg med lommetørkleet
  2. lure til seg pengar eller gode;
    jamfør snytt (1)
    Døme
    • snyte på skatten;
    • gateseljaren snytte oss;
    • eg kjenner meg snytt;
    • Noreg vart snytt for sigeren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside

snyte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

framstikkande del av noko;
Artikkelside

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar
Artikkelside

snyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var mykje hosting og snyting i klasserommet
  2. det å snyte (2, 2) nokon;
    det å lure nokon
    Døme
    • snyting på skatten er heilt unødvendig
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går;
    • ungane stod og lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk, av engelsk slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar
Døme
  • gå på slang
Artikkelside

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

  1. lurt påfunn;
    Døme
    • lære bort eit triks;
    • kjenne trikset
  2. oppøvd kunststykke
    Døme
    • lære seg eit nytt triks;
    • kunstløparen kan gjere imponerande triks på skeiser
Artikkelside

snytt

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av snyte (2

Tyding og bruk

  1. lurt, narra
    Døme
    • kjenne seg snytt
  2. påverka av alkohol;
    Døme
    • vere temmeleg snytt
Artikkelside

snyteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

Artikkelside

snyt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av snyte (2

Tyding og bruk

det å svindle nokon;
Artikkelside