Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
smug
1
I
,
smau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
smuga
‘trang åpning’
;
av
smyge
Betydning og bruk
trang gate,
gjennomgang
, veit
Artikkelside
smug
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
beslektet
med
smyge
Faste uttrykk
i smug
uten å bli sett
;
i hemmelighet
røyke i
smug
;
møtes i
smug
Artikkelside
voyeurisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
våjøriˊsme
Opphav
fra
fransk
, av
voir
‘se’
Betydning og bruk
seksuell tilfredsstillelse av (i smug) å se på andre i intime situasjoner
;
jamfør
kikking
(2)
Artikkelside
smugkikke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kikke på noe
i smug
Eksempel
de smugkikker inn vinduet
Artikkelside
i smug
Betydning og bruk
uten å bli sett
;
i hemmelighet
;
Sjå:
smug
Eksempel
røyke i
smug
;
møtes i
smug
Artikkelside
smugrøyke
,
smugrøke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
røyke
i smug
Eksempel
elevene smugrøykte bak skolen
Artikkelside
smuglese
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lese
i smug
Eksempel
guttene smugleste pornoblader
Artikkelside
smugdrikke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
drikke (alkohol)
i smug
Artikkelside
bysenter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bysentrum
Eksempel
gater og smug i det historiske bysenteret
kjøpesenter
i by
Artikkelside
veit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veit
;
av
veite
Betydning og bruk
grøft
Eksempel
grave en
veit
langs veien for å lede unna vannet
smal gate, smug
Eksempel
veitene
i Trondheim
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
smug
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
dansk
;
samanheng
med
smyge
Faste uttrykk
i smug
utan å bli sett
;
i løynd
møtast i smug
;
røykje i smug
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
løyndom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
løyne
(
2
II)
og
løynd
(
1
I)
Tyding og bruk
det at noko er løynt
;
løynd
(
1
I)
;
hemmelegheit
(1)
noko som er
eller
bør vere løynt
;
fortruleg opplysning
;
hemmelegheit
(2)
Døme
fortelje nokon ein løyndom
;
halde på ein løyndom
;
ha løyndomar for nokon
eigenleg innhald eller vesen
;
eigenleg årsak
Døme
livets løyndomar
;
løyndomen med god helse er rett kosthald
Faste uttrykk
i løyndom
i smug, i skjul
;
hemmeleg
;
i løynd
offentleg løyndom
noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort
Artikkelside
løynd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leynd
;
av
løyne
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vere
løynd
(
2
II)
snakke med nokon i løynd
;
møtast i løynd
;
halde seg i løynd
Faste uttrykk
i løynd
i smug, i skjul
;
hemmeleg, løynleg
;
usett
møtast i løynd
;
halde seg i løynd
;
det hende i djupaste løynd
Artikkelside
voyeurisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
våjøriˊsme
Opphav
frå
fransk
, av
voir
‘sjå’
Tyding og bruk
seksuell tilfredsstilling ved (i smug) å sjå på andre i intime situasjonar
;
jamfør
kiking
(
1
I
, 2)
Artikkelside
smugkike
,
smugkikke
smugkika, smugkikka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kikke på noko
i smug
Døme
dei stod og smugkika inn
Artikkelside
i smug
Tyding og bruk
utan å bli sett
;
i løynd
;
Sjå:
smug
Døme
møtast i smug
;
røykje i smug
Artikkelside
smugrøykje
,
smugrøyke
smugrøykja, smugrøyka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røykje
i smug
Døme
ho har stukke seg vekk for å smugrøykje
Artikkelside
smuglese
smuglesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
lese
i smug
Døme
dei smugles tekstmeldingar
Artikkelside
smugdrikke
smugdrikka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
drikke (alkohol)
i smug
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100