Bokmålsordboka
smugrøyke, smugrøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smugrøke | smugrøker | smugrøkte | har smugrøkt | smugrøk! |
| å smugrøyke | smugrøyker | smugrøyka | har smugrøyka | smugrøyk! |
| smugrøykte | har smugrøykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smugrøkt + substantiv | smugrøkt + substantiv | den/det smugrøkte + substantiv | smugrøkte + substantiv | smugrøkende |
| smugrøyka + substantiv | smugrøyka + substantiv | den/det smugrøyka + substantiv | smugrøyka + substantiv | smugrøykende |
| smugrøykt + substantiv | smugrøykt + substantiv | den/det smugrøykte + substantiv | smugrøykte + substantiv | |
Betydning og bruk
røyke i smug
Eksempel
- elevene smugrøykte bak skolen