Bokmålsordboka
snikmelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snikmelde | snikmelder | snikmeldte | har snikmeldt | snikmeld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snikmeldt + substantiv | snikmeldt + substantiv | den/det snikmeldte + substantiv | snikmeldte + substantiv | snikmeldende |
Opphav
av snik-Betydning og bruk
melde (2, 1) i smug;