Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

sløv

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som norrønt sljór

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sløv kniv
  2. svak, svekket
    Eksempel
    • ha sløvt syn;
    • være gammel og sløv
Artikkelside

sløve

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre sløv, svekke
    Eksempel
    • bli sløvet med årene;
    • en sløves av stadige gjentakelser
  2. være sløv og uvirksom
    Eksempel
    • han sitter bare og sløver foran tv-en
Artikkelside

papirkniv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kniv med sløv egg til å åpne brev, skjære over foldet papir og lignende med
Artikkelside

bløt på pæra

Betydning og bruk

mentalt svekket;
sløv;
Artikkelside

sløvhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sløv;
Artikkelside

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Betydning og bruk

  1. uvesentlig, uinteressant
    Eksempel
    • likegyldige detaljer;
    • det er meg revnende likegyldig;
    • det er ikke likegyldig hvem som blir valgt;
    • en likegyldig debatt
  2. likeglad, sløv
    Eksempel
    • være politisk likegyldig;
    • kaste et likegyldig blikk
Artikkelside

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. være i søvntilstand
    Eksempel
    • sove som en stein – sove tungt;
    • sove middag – ta seg en lur etter middag
    • i presens partisipp:
      • ikke komme sovende til noe – ikke uten hardt arbeid;
      • sove bort tiden – spille (ved søvn);
      • sove inn – sovne;
      • sove over (seg) – forsove seg;
      • sove ut rusen
  2. være sløv, uoppmerksom
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
    • ikke være i bruk
      • loven har sovet siden 1957
  3. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • sove hen
    dø
  • sove på noe
    tenke over noe
  • sove ut
    hvile og styrke seg ved søvn
Artikkelside

uskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uskarp kniv
  2. Eksempel
    • uskarpe bilder
Artikkelside

sløvsinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sløv, slapp sinnstilstand;
svekkelse av åndsevnene
Artikkelside

sløvne

verb

Betydning og bruk

bli sløv(ere), sløves
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

sløv

adjektiv

Opphav

dansk eigenleg same opphav som I slø

Tyding og bruk

  2. svekt, veik (2
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  3. Døme
    • sløve elevar
Artikkelside

sløve

sløva

verb

Tyding og bruk

gjere sløv;
Døme
  • sløve knivsegga – ta skarpaste egga av bitjern; gjere ukvass;
  • bli sløva med alderen
Artikkelside

dauv, døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; samanheng med doven

Tyding og bruk

  1. som manglar høyrselssansen
    Døme
    • vere dauv på eine øyret
    • brukt som substantiv:
      • ei foreining for dauve og høyrselshemma
  2. i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
    Døme
    • vere dauv for alle bøner;
    • leiinga er dauv for kritikk
  3. doven (2), lite salt;
    Døme
    • dauv smak
  4. tung (i kroppen);
    i ulag
  5. om lyd: hol, dump (3

Faste uttrykk

  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho snakka for dauve øyre
  • vende det dauve øyret til
    ikkje vilje høyre etter
    • typisk leiaren å vende det dauve øyret til;
    • vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Artikkelside

blaut på pæra

Tyding og bruk

mentalt svekt;
sløv;
Sjå: blaut, pære
Artikkelside

gå i barndomen

Tyding og bruk

vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn;
Sjå: barndom
Artikkelside

apatisk

adjektiv

Uttale

apaˊtisk

Opphav

av apati

Tyding og bruk

Artikkelside

letargisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har letargi
  2. i overført tyding: sløv (3), likesæl
Artikkelside

åndsslø, åndssløv

adjektiv

Tyding og bruk

som har nedsette åndsevner;
åndeleg sløv
Artikkelside

bedøve

bedøva

verb

Uttale

bedøˊve

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere kjenslelaus med bedøvingsmiddel
    Døme
    • bedøve tannkjøtet;
    • pasienten vart bedøvd før operasjonen
  2. gjere medvitslaus
    Døme
    • bli bedøvd av sparket i mellomgolvet;
    • bedøve nokon med sovemedisin
  3. gjere sløv og fortumla
    Døme
    • vere bedøvd av rus;
    • bli bedøvd av skrekk
Artikkelside

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar
Artikkelside
Side 1 av 4