Bokmålsordboka
sløve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sløve | sløver | sløva | har sløva | sløv! |
| sløvet | har sløvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sløva + substantiv | sløva + substantiv | den/det sløva + substantiv | sløva + substantiv | sløvende |
| sløvet + substantiv | sløvet + substantiv | den/det sløvede + substantiv | sløvede + substantiv | |
| den/det sløvete + substantiv | sløvete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre sløv, svekke
Eksempel
- bli sløvet med årene;
- en sløves av stadige gjentakelser
- være sløv og uvirksom
Eksempel
- han sitter bare og sløver foran tv-en