Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Betydning og bruk

  1. gi skygge
    Eksempel
    • skygge for sollyset;
    • skygge med hånden over øynene
  2. i overført betydning: skjule, formørke (3)
    Eksempel
    • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  3. holde øye med i skjul;
    spionere på
    Eksempel
    • bli skygget av politiet

skygge 3

verb

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort;
    fordufte
    • de har skygget banen i kontroversielle saker
  • skygge unna
    unndra seg, vegre seg
    • han skygget alltid unna vanskelighetene

skygge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Betydning og bruk

  1. mørkt område på den siden av noe som vender bort fra lyskilden
    Eksempel
    • sette seg i skyggen;
    • stå i skyggen av huset;
    • det er 20 °C i skyggen;
    • trærne kastet lange skygger
  2. mørkere farget eller skravert parti på maleri eller tegning
    Eksempel
    • legge skygge på en tegning;
    • fordele lys og skygge
  3. mørk flekk
    Eksempel
    • ha blå skygger under øynene
  4. skjerm på hodeplagg
    Eksempel
    • en lue med skygge
  5. i overført betydning: antydning, snev
    Eksempel
    • ikke en skygge av tvil;
    • en skygge av et smil
  6. i overført betydning: alvorlig mine
    Eksempel
    • det la seg en skygge over ansiktet hans

Faste uttrykk

  • en skygge av seg selv
    ingenting mot det en har vært
  • kaste skygge over
    formørke (3)
    • en vond historie som kaster skygge over nåtiden
  • komme i skyggen av
    bli mindre lagt merke til enn (en annen)
  • løpe fra sin egen skygge
    prøve det umulige
  • sette i skyggen
    overstråle, overgå
    • han ble satt i skyggen av lagkameraten

skygg

adjektiv

Opphav

trolig omdannet av norrønt styggr ‘sky, redd’; kanskje samme opprinnelse som sky (2

Betydning og bruk

skvetten og styrløs;
Eksempel
  • en skygg hest

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opprinnelig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som har en viss høyde, styrke og kvalitet og er dannet av regelmessige svingninger i et legeme, for eksempel streng på et musikkinstrument eller stemmebåndene hos mennesker
    Eksempel
    • bassene sang den dypeste tonen;
    • de vakreste tonene klang gjennom rommet;
    • han kan ikke synge en tone
  2. Eksempel
    • sette tone til et dikt
  3. Eksempel
    • det er en fin tone i koret
  4. det å heve eller senke stemmen som uttrykk for stemning, innstilling og lignende;
    Eksempel
    • en spørrende tone;
    • ikke ta den tonen til meg!
    • hun snakket i en fortrolig tone;
    • han hvisket til meg i kjærlige toner
  5. måte å uttrykke seg på;
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • boka var skrevet i en fortrolig tone
  6. (rett) måte å oppføre seg på;
    oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • det er ikke god tone
  7. lys, skygge og farger i samspill som gir et visst særpreg;
    Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • finne tonen
    komme godt overens med;
    like
    • jeg fant raskt tonen med mannen ved siden av meg;
    • la oss håpe de finner tonen
  • gi tonen
    spille eller synge den tonen musikerne skal ta utgangspunkt i, enten for å stemme eller for å synge
  • i høye toner
    svært mye
    • hun priste konserten i høye toner;
    • de roste maten i høye toner
  • nye toner
    endret holdning, synspunkt eller praksis hos noen
    • dette var nye toner fra ledelsen
  • slå an tonen
    • spille første tone i et musikkstykke
    • hvis hvordan noe skal gå;
      gi rammene for noe
      • ledelsen slo raskt an tonen for møtet;
      • den første låten slår an tonen for hele konserten
  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skygge’

Betydning og bruk

  1. mørkt område i midten av solflekk
  2. skygge fra planet
  3. brunt til grønnlig fargestoff som lages av bergarter med jern, mangan og silikater

skygge banen

Betydning og bruk

trekke seg bort;
fordufte;
Se: skygge
Eksempel
  • de har skygget banen i kontroversielle saker

komme i skyggen av

Betydning og bruk

bli mindre lagt merke til enn (en annen);
Se: skygge
Eksempel
  • han måtte finne seg i å komme i skyggen av lagkameratene

skyggelegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kaste skygge (1, 1)
    Eksempel
    • det nye bygget kan gi noe skyggelegging
  2. det å legge skygge (1, 2) på tegning eller maleri
    Eksempel
    • skygggelegging får fram romvirkningen i tegningen
  3. i overført betydning: det å dekke over noe;
    Eksempel
    • skyggelegging av denne saken er ikke bra

skyggelue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skyggje 1, skygge 2

skyggja, skygga

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Tyding og bruk

  1. gje skugge;
    Døme
    • skyggje for sola med handa;
    • parasollen skyggjer over hagebordet
  2. syne seg uklart;
    skine gjennom
    Døme
    • det skyggjer gjennom blendingsgardina
  3. halde auge med i løynd;
    spionere på;
    Døme
    • politiet skygger henne

skygge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skugge (1

Tyding og bruk

  1. stad som ligg i skugge
  2. noko som skyggjer
    Døme
    • finne eit skygge for sola
  3. skjerm på hovudplagg;

skygg

adjektiv

Opphav

truleg omlaga av norrønt styggr ‘skjerr, redd’, kanskje opphavleg same opphav som sky (2

Tyding og bruk

skvetten og styrlaus;
Døme
  • ein skygg hest

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
    • eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege

lue 1, luve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn lúfa ‘tjukt og tett hår’

Tyding og bruk

hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem;

Faste uttrykk

  • dra lua nedover øyra
    ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå;
    jamfør nisselue
  • stå med lua i handa
    vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko

østerdalslue, østerdalsluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund lue av ullstoff som sluttar tett om hovudet og har øyreklaff og lang skygge (1, 3)

østerdalshue, østerdalshuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund hue (1 av ullstoff som sluttar tett om hovudet og har øyreklaff og lang skygge (1, 3);

skyggehue, skyggehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

loslue, losluve

substantiv hokjønn

Opphav

av los (1

Tyding og bruk

(skinn)lue med skygge og øyreklaffar;

loshue, loshuve

substantiv hokjønn

Opphav

av los (1

Tyding og bruk

(skinn)hue med skygge og øyreklaffar;