Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
72 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller justere noe ved å snu eller vri på mekanisme
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. tvinge, presse, trykke
    Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været;
    • skuta ble skrudd ned av drivisen

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av apparat ved å vri eller trykke på bryter eller knott
    • skru av lyset;
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjøre nivå lavere eller mer dempet
    • skru ned lyden;
    • skru ned parafinlampe
  • skru opp
    1. gjøre nivå høyere ved å snu eller vri på knott eller lignende
      • skru opp volumet;
      • skru opp parafinlampa
    2. få til å stige;
      øke (1)
      • skru opp prisene
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykke på bryter, knott eller lignende
    • skru på fjernsynet
  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

skru 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (2

Betydning og bruk

roterende bevegelse
Eksempel
  • gjøre salto med skru;
  • en ball med skru i;
  • et skudd med skru i
Artikkelside

vaskekum

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kum (2) til å vaske noe i;
Eksempel
  • sette oppvasken i vaskekummen;
  • skru på springen over vaskekummen
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (5);
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

tv, TV

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Betydning og bruk

  1. elektronisk system for overføring av levende bilder med lyd;
  2. institusjon som produserer eller driver med tv (1);
  3. sending på tv;
    Eksempel
    • han var på tv i går
  4. apparat som mottar og viser tv;
    Eksempel
    • se på tv;
    • skru av tv-en
Artikkelside

spring 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som spring (2

Betydning og bruk

vannrør med tappekran
Eksempel
  • skru på springen for å tappe vann i badekaret;
  • skylle hendene under springen
Artikkelside

curle

verb

Uttale

køˋrle

Opphav

av engelsk curl ‘krølle, tvinne’

Betydning og bruk

  1. få noe til å bevege seg med rotasjon, særlig i fotball og curling;
    Eksempel
    • få steinene til å curle;
    • curle ballen i mål
  2. spille curling
    Eksempel
    • vi curler hver søndag
Artikkelside

stenge av

Betydning og bruk

Se: stenge
  1. skru av (strøm, vann eller lignende)
  2. skille ut og sperre tilgang
    Eksempel
    • branntomta er stengt av
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

dataroaming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bruk av mobildata i område der nettverket en har abonnement på, ikke har dekning
Eksempel
  • skru av dataroaming på mobilen
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (1

Tyding og bruk

  1. dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
    Døme
    • skru av ei hengsle;
    • skru i ein skrue
  2. setje i roterande rørsle
    Døme
    • skru ballen i mål
  3. presse, trykkje, tvinge
    Døme
    • skuta vart skrudd ned av drivisen;
    • skru prisane i vêret;
    • skru utviklinga attende

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjera nivå mindre eller lågare
    • skru ned ei parafinlampe
  • skru opp
    1. gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
      • skru opp volumet;
      • skru opp ei parafinlampe
    2. få til å stige
      • skru opp prisane
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
    • skru på fjernsynet
  • skru saman
    setje saman med skruar
Artikkelside

skru 1, skruv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (2

Tyding og bruk

roterande rørsle
Døme
  • gjere salto med skru;
  • ein ball med skru i;
  • eit skot med skru i
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (5), imøtekomande og hjarteleg
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget
Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

dataroaming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bruk av mobildata i område der nettverket ein har abonnement på, ikkje har dekning
Døme
  • skru på dataroaming på mobilen
Artikkelside

stereo

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av stereofoni

Tyding og bruk

    • brukt som adjektiv:
      • stereo øyrepluggar
  2. kortord for stereoanlegg
    Døme
    • skru av stereoen!

Faste uttrykk

  • i stereo
    med ekstra intensitet;
    frå fleire kantar på same tid
    • latter i stereo;
    • barna hylte i stereo
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse)
    Døme
    • stengje døra
  2. bli lukka (3 og låst
    Døme
    • kafeen stengjer klokka 20
  3. hindre, sperre, blokkere
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • krigsskip stengde fjordmunningen
  4. fange fisk i steng (1)
    Døme
    • stengje 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stengje av
    1. skru av (straum, vatn eller liknande)
    2. skilje ut og sperre tilgang
      • stengje av eit område
  • stengje inne
    sperre inne;
    isolere
    • stengje inne katten;
    • bli stengd inne i arresten
  • stengje ned
    avslutte verksemd
    • stengje ned produksjonen
  • stengje ute
    lage hindringar for
    • stengje ute konkurrentar
Artikkelside